Kastrasjon, inngrep hvor kjønnskjertlene (testiklene hos mannen, eggstokkene hos kvinnen) fjernes operativt eller på annen måte settes ut av funksjon, f.eks. ved røntgenbestråling. Ved kirurgisk fjerning av kjønnskjertlene reduseres kroppens produksjon av kjønnshormoner vesentlig. Den samme effekten kan oppnås med medikamenter, såkalt medikamentell kastrasjon (kjemisk kastrasjon). En medikamentgruppe (såkalte Gn-RH-agonister, tidligere kalt LHRH-analoger, se Gn-RH), som gis i sprøyteform, er i dag mer brukt enn kirurgisk kastrering ved prostatakreft.

Kastrasjon forveksles av og til med sterilisering. Steriliseringsoperasjonen hos kvinne og mann er basert på inngrep som henholdsvis blokkerer eggcellens transport gjennom egglederne og sædcellenes transport gjennom sædlederne. Ved sterilisering påvirkes altså ikke den seksuelle funksjon, man blir derfor ikke impotent. Derimot kan man etter sterilisering ikke få barn. Ved kastrasjon vil både kjønnscelleproduksjon og kjønnskjertlenes hormonproduksjon opphøre.

Kastrasjon foretas i dag bare på strengt medisinsk grunnlag, f.eks. ved ondartede svulster i eggstokkene eller testiklene. Den langt hyppigste årsak til at man fjerner testiklene hos voksne menn, er kreft i prostatakjertelen (se prostatakreft). Hvis begge testiklene må fjernes ved testikkelkreft (svært sjelden) eller begge eggstokkene må fjernes ved kreftoperasjon i bekkenet, blir pasienten kastrert.

Etter søknad til Statens helsetilsyn kan en person som har bosted i Norge, få tillatelse til medikamentell kastrasjon hvis han pga. abnorm kjønnsdrift må formodes å ville begå eller gjenta sedelighetsforbrytelser. Kastrasjon brukes i dag aldri som straff, men kan for enkelte sedelighetsforbrytere være den eneste mulighet for å unngå fortsatt forvaring i institusjon. Kastrasjon etter søknad har i de senere år forekommet sjelden.

Skjer kastrasjonen før puberteten, uteblir den normale kjønnsutviklingen. Guttene blir evnukker, mens pikene blir lange og hengslete uten kjønnsbehåring og utvikling av brystkjertlene. Kastrasjon ble i tidligere tider brukt i to øyemed: å utvikle guttesopraner, idet kastrerte gutter bevarer sin lyse stemme, og å skaffe haremsvoktere, idet voksne kastrater har mistet eller fått redusert sin kjønnsdrift. Kastrasjon av unge menn har også blitt utført i enkelte religiøse sekter.

Fjernes eggstokkene etter puberteten, opptrer et symptomkompleks som hos den klimakterielle kvinne: hetetokter, svettetokter og skrumping av kjønnsorganene. Østrogentilførsel kan stanse denne utviklingen. Kastrasjon etter puberteten hos mannen har også vidtrekkende følger. De normale sekundære kjønnskarakterer, skjeggvekst osv., er til stede, potensen nedsettes imidlertid i de fleste tilfellene, men den voksne kastrat vil kunne ha en viss kjønnsdrift og kan undertiden være i stand til å gjennomføre samleie. Ofte er de psykiske symptomene alvorligere enn de kroppslige. Hos mannen vil bortfall av testosteron med tiden også kunne gi en diffus følelse av økt trettbarhet, følelse av svakere muskulatur, og benbygningen kan bli svekket som følge av mineraltap fra skjelettet (osteoporose). Hormontilførsel (testosteron) vil dempe følgene av kastrasjon hos mannen, men kan selvsagt ikke gis hvis kastrasjonens målsetting er å fjerne testosteronet for å behandle sykdom (prostatakreft).

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.