kastrering

Kastrering er et inngrep der kjønnskjertlene (testiklene hos mannen, eggstokkene hos kvinnen) fjernes operativt eller på annen måte settes ut av funksjon.

Faktaboks

Etymologi
av latin

Skjer kastreringen før puberteten, uteblir den normale kjønnsutviklingen. Guttene blir evnukker, mens jentene blir lange og hengslete, og utvikler ikke kjønnsbehåring og behåring i armhulene og utvikler heller ikke bryster.

Hos utvokste menn medfører kastrering tap av eller reduksjon i kjønnsdriften, endret fettfordeling i huden (som blir mer som hos kvinner), tap av kroppshår og nedsatt skjeggvekst, mens hodehåret bevares. Hos utvokste kvinner uteblir menstruasjonene, og det kan oppstå plager som er karakteristiske for klimakteriet i form av hetetokter, mens de ytre forandringene ikke er spesielt merkbare.

Kjemisk kastrering

Man taler om «kjemisk kastrering» når man anvender medikamenter som reduserer eller opphever virkningen av særlig det mannlige kjønnshormon, testosteron. Medikamenter som gis i sprøyteform er i dag mer brukt enn kirurgisk kastrering ved prostatakreft.

Kastrering som medisinsk behandling

Kastrering foretas i dag bare på strengt medisinsk grunnlag, for eksempel ved ondartede svulster i eggstokkene eller testiklene. Den hyppigste årsak til at man fjerner testiklene hos voksne menn, er kreft i prostatakjertelen.

Kastrering i historien

Kastrering ble i tidligere tider brukt til to formål:

  • å utvikle guttesopraner, idet kastrerte gutter bevarer sin lyse stemme
  • å skaffe haremsvoktere, idet voksne kastrater har mistet eller fått redusert sin kjønnsdrift

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg