Ein IgE-reseptor er eit proteinkompleks i cellemembranen som kan binde IgE-antistoff frå blodserum og vevsvæske, og overføre signal inn i cellene. IgE-reseptorar er viktige i samband med utvikling av allergiske reaksjonar.

Faktaboks

Også kjend som

Fc-reseptor epsilon

Det er to typar IgE-reseptor i cellemembranen. Desse finst på ulike grupper av celler, og har forskjellig struktur og funksjon. FcεRI (Fc-epsilon-reseptor ein) er den viktigaste reseptoren av dei to når det gjeld allergi og forsvar mot parasittinfeksjonar. FcεRII (Fc-epsilon-reseptor to) har andre og til dels meir usikre roller, vesentleg i høve til produksjon og funksjon av IgE.

Funksjon

IgE-reseptorane FcεRI og FcεRII høyrer til gruppa av såkalla Fc-reseptorar, og består av proteinkjeder i membranen på noen celletypar. Proteinkjedene i ein IgE-reseptor kan fange opp og binde til seg IgE frå serum og vevsvæske, og overføre signal frå IgE-molekylet inn i cella. IgE-reseptoren fungerer på denne måten som ein såkalla 'docking station' for IgE.

Bindinga av IgE til IgE-reseptorane skjer uavhengig av kva allergen (antigen) IgE har spesifisitet for, men signaloverføringa frå FcεRI, som startar allergireaksjonen i cella, blir aktivert berre når IgE som er bunde til reseptoren også bind til seg eit antigen (allergen). Fc-epsilon-reseptor ein (FcεRI) er på denne måten 'tennsatsen' for den allergiske reaksjonen, medan Fc-epsilon-reseptor to (FcεRII) har andre, mindre veldefinerte regulerande funksjonar i høve til IgE og immunsystemet.

FcεRI (Fc-epsilon-reseptor ein)

FcεRI og allergi

FcεRI er uttrykt på membranen til mastceller og basofile granulocyttar, men også i nokon grad på aktiverte eosinofile granulocyttar, og på Langerhans-celler i huda (epidermis) og andre antigenpresenterande celler, og på blodplater (trombocyttar). FcεRI er eit transmembrant glykoprotein.

FcεRI er ein høgaffinitetsreseptor med stor bindingsstyrke for den konstante Fc-delen av IgE-molekylet. Den konstante Fc-delen av IgE-molekylet bind ikkje allergen, men er ansvarleg for den fysiologiske funksjonen til IgE i immunreaksjonen. Endring i forma på Fc-delen av IgE når IgE bind antigen (allergen) løyser ut signaloverføringa inn i cella. FcεRI er slik bindeleddet mellom IgE med spesifisitet for eit bestemt allergen, og immunsystemet sin reaksjon mot akkurat dette allergenet.

På grunn av FcεRI er mastcelle-membranen i stor grad dekt av ein 'skog' av IgE-molekyl. Desse står med 'armane' som kan binde allergen (antigen) retta utover, og med Fc-delen kobla til FcεRI i cellemembranen. Jo større mengde av desse IgE-molekyla som kan binde det same allergenet, jo større sannsynlegheit er det for ein allergisk reaksjon ved møte med dette allergenet. Dette er fordi signaloverføring og celleaktivering skjer når det oppstår kryssbinding av IgE-molekyla på membranen ved at to eller fleire IgE-molekyl bind seg til det same allergenmolekylet (antigenmolekylet), slik at det oppstår ei 'allergenbru' mellom IgE-molekyla. Slik kryssbinding skjer lettare jo fleire IgE-molekyl med spesifisitet for same allergen det er på celleoverflata, fordi avstanden mellom IgE-molekyla då vil vere mindre. For at kryssbindinga skal kunne skje, er det nødvendig at allergenmolekylet (antigenmolekylet) har meir enn ein bindingstad (antigen determinant, epitop) for IgE.

Cellene tømmer ved aktivering frå FcεRI ut innhaldet av histamin og andre aktive stoff frå granula i cytoplasmaet, og startar i tillegg produksjon av cytokin og ei rad andre stoff som fremjer utvikling av ein allergisk betennelsesreaksjon. Kva stoff som blir sette fri, er noko ulikt for mastceller, basofile granulacyttar, og andre celletypar. Tømminga av granula med ferdiglaga stoff frå mastcellene blir kalla degranulering. Denne prosessen er sentral i utviklinga av ein allergisk straksreaksjon, også kalla type I-reaksjon.

FcεRI på antigenpresenterande celler vil fremje antigenpresentasjonen som skjer gjennom vevstypemolekyl klasse II (MHC II), og på den måten styrke immunresponsen.

Strukturelt er FcεRI medlem av immunglobulin-superfamilien og finst i to variantar. Den høge bindingsstyrken eller affiniteten for Fc-delen av IgE som FcεRI har, er i teknisk terminologi over 10-10 M.

FcεRI og infeksjonsforsvar

FcεRI finst på eosinofile granulocyttar, men også på blodplater, og er viktig for immunforsvaret mot parasittar som er for store til å verte tekne opp og nedbrotne av fagocyttar. Eit døme er Schistosoma mansoni. IgE spelar ei sentral rolle i immunforsvaret mot slike parasittar. Parasittane kan få overflata dekt av IgE, som bind seg til FcεRI på membranen til eosinofile granulocyttar og blodplater. Dei eosinofile granulocyttane og blodplatene vert då aktiverte og set fri stoff som major basic protein (MBP, også kalla proteoglycan 2 (PRG2)) og peroksidase. Begge stoffa har enzymaktivitet og er toksiske for parasittar. Også parasittar som har ei overflate (integument) som stoff frå makrofagar og mastceller ikkje klarar å øydelegge, er følsomme for major basic protein og enzymet peroksidase.

FcεRI vert også i nokon grad uttrykt på membranen til monocyttar, og vil der fremje fagocytose og cytokinproduksjon.

FcεRII – Fc-epsilon-reseptor to

FcεRII, også kalla IgE lavaffinitetsreseptoren, er også kjent som CD23. FcεRII er eit C-type (kalsium-avhengig) lektin, eit transmembrant protein som finst både i cellemembranen til B-lymfocyttar (B-celler) og andre lymfocyttar, monocyttar, eosinofile granulocyttar, follikulære dendritiske celler og Langerhansceller, og i fri form i serum og vevsvæske etter enzymatisk kløyving frå cellemembranen. Det finst ulike variantar (isoformer, spleisevariantar) av FcεRII, og FcεRII har fleire og til dels usikre funksjonar. Produksjonen av FcεRII er under kontroll av cytokinet IL-4, slik som IgE.

Den best dokumenterte generelle funksjon for FcεRII er å regulere vekst og differensiering av B-cellene og nivået av IgE. FcεRII kan fungere som ein positiv feedback-mekanisme for B-lymfocyttane og fremje antigenpresentasjonen, ved at immunkompleks av IgE og allergen bind seg til antigenpresentarande celler med høgt uttrykk av FcεRII. Dette vil auke allergisk immunrespons. Ein tilsynelatande motsett effekt av FcεRII er å blokkere bindinga av IgE til høgaffinitetsreseptoren FcεRI, og på den måten hemme bindinga av IgE til mastceller, eosinofile granulocyttar, basofile granulocyttar og monocyttar. Dette vil motverke ein allergisk betennelsesreaksjon, og FcεRII blir nokre gonger sett på som eit vern mot for høgt IgE-nivå. Ein manglar framleis full semje om dei varierte immunologiske funksjonane til IgE lavaffinitetsreseptoren FcεRII.

FcεRII synest også å kunne fungere som eit adhesjonsmolekyl, og å kunne transportere IgE over tarmepitelet.

FcεRII vert sagt å vere unik i biologien ved å vere det einaste molekylet som bind antistoffmolekyl utan sjølv å høyre til immunglobulin superfamilien.

Nemninga 'lavaffinitets IgE-reseptor' er strengt tatt korrekt berre i høve til høgaffinitetsreseptoren FcεRI. FcεRII (CD 23) har ein affinitet (bindingsstyrke) som teknisk uttrykt er om lag 10-7 Mtil 10-8 M, dette er ingen lav affinitet.

Les meir i Store norske leksikon

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg