Kontaktallergi, allergisk reaksjon på stoff som kommer i kontakt med hud eller slimhinner. Det er to typer kontaktallergi: allergisk kontakteksem og allergisk kontakturtikaria.

Allergisk kontakteksem er en immunologisk type 4 reaksjon (forsinket immunreaksjon) der betennelsen i huden forårsakes av sensibiliserte T-lymfocytter (se lymfocytt) som reagerer spesifikt på det aktuelle stoffet (se allergen). Det kan ta opptil et par døgn etter kontakten med det aktuelle allergen før reaksjonen kommer skikkelig i gang.

Årsaken til denne typen kontaktallergi er at et stoff som kommer i kontakt med huden, fanges opp av Langerhans' celler (se huden), som bearbeider stoffet og presenterer det for T-lymfocytter. Normalt vil T-lymfocyttene tolerere stoffet, men ved allergi skjer det motsatte: T-lymfocyttene sensibliseres og ved kontakt med det aktuelle stoffet utløses en betennelsesreaksjon i huden.

Årsaken til at noen reagerer med allergiutvikling, mens andre, ved tilsynelatende samme type kontakt, utvikler toleranse, er ikke kjent. Graden og type eksposisjon for stoffet har avgjort betydning, f.eks. sees nikkelallergi hos ca. 10 % av kvinner med hull i ørene, men bare hos 2 % av kvinner uten hull i ørene. Allergi mot kromsalter var tidligere en vanlig yrkessykdom hos murere, men er blitt mindre hyppig etter at sementen er blitt tilsatt jernsulfat som binder kromsalter, og derved fører til redusert kromeksposisjon for murere. Noen stoffer har særlig stor evne til å forårsake allergier ved hudkontakt, og kan i noen tilfeller gi allergier etter bare én eller noen få gangers kontakt med huden. Et eksempel på dette er ikke-herdede plaststoffer, som epoksyresin.

Et stoffs evne til å forårsake allergier kan undersøkes ved spesielle tester på marsvin. Det er slike tester som er gjort når et stoff sies å være allergitestet. Imidlertid kan også slike stoffer forårsake allergier hos noen mennesker, selv om det er liten risiko for det. Stoffer som forårsaker allergisk kontakteksem er små molekyler (< 500 dalton), og et fellestrekk ved dem er at de har evne til å binde seg til proteiner i huden. Det er beskrevet kontaktallergi mot ca. 3000 forskjellige kjemiske substanser og antallet øker stadig.

Kontakteksem er en betennelsesreaksjon i det ytre laget av huden. Huden blir rød, tørr og flassende. I det akutte stadium kan det sees små væskeblærer (vesikler). Når blærene brister, kan det oppstå væskende hudområder og skorpedannelser. Utslettet klør.

Lokalisasjonen vil avspeile hvor kontakten med det allergifremkallende stoffet er sterkest. Utslett fremkalt av f.eks. nikkel, vil først og fremst vise seg der huden er i kontakt med smykker, klokker, knapper eller glidelåser som inneholder nikkel. Hos sterkt allergiske personer vil utslettet kunne spre seg også til områdene uten direkte kontakt. Når det allergifremkallende stoffet fjernes, vil huden etter en stund normaliseres.

Diagnosen bygger på det kliniske bildet og sykehistorien. Det legges vekt på å få frem sammenhenger mellom utbrudd av utslettet og kontakt med mulig allergifremkallende stoffer. Lappeprøver (se lappeprøve) med de aktuelle stoffene kan bekrefte eller avkrefte mistanke om spesielle allergier.

Behandlingen retter seg mot årsaken ved at det aktuelle allergenet fjernes. For å påskynde bedringen behandler man eksem i tillegg symptomatisk, oftest med kortisonkremer. I noen tilfeller, der allergenet ikke kan unngås i yrkessituasjonen, f.eks. ved allergi mot hårfargemidler hos en frisør, vil yrkesmessig attføring (se folketrygden) bli aktuelt.

Allergisk kontakturtikaria er en immunglobulin E (IgE)-mediert straksallergisk reaksjon (type 1) (se allergi), og skyldes at immunapparatet produserer IgE-antistoffer rettet mot det aktuelle stoffet. De allergifremkallende stoffene (allergenene) er proteiner og har molekylvekt på 5000–40 000 dalton. Kontaktallergi av denne typen sees hyppigst mot matvarer hos personer som arbeider med matvarer, og mot lateks, som finnes i gummiprodukter. Kondomer kan også gi kraftige reaksjoner hos lateksallergikere. Lateksallergi er særlig aktuelt blant helsearbeidere som arbeider mye med gummihansker. Trolig har mer enn 1 % av norske helsearbeidere lateksallergi.

Reaksjonen kommer raskt, ofte i løpet av minutter etter den aktuelle kontakten. Pasienten får et utslett som består av kløende vabler på huden eller hevelse i slimhinnene. Utslettet forsvinner i løpet av timer.

Diagnosen er ofte enkel å stille fordi det er tydelig og rask sammenheng mellom kontakten med det aktuelle stoffet og reaksjonen. Reaksjonen kan eventuelt testes ved å plassere det aktuelle stoffet direkte på huden eller ved prikktest.

Behandlingen går ut på å fjerne det aktuelle stoffet. Ved lateksallergi må det brukes hansker som ikke inneholder lateks. Ved kirurgiske inngrep, tannbehandling eller gynekologiske undersøkelser av lateksallergikere må det ikke nyttes hansker som inneholder lateks, da det kan føre til allergisk sjokk hos pasienten.

Se også urticaria.

Allergen Beskrivelse Forekomst
Nikkel Metallisk grunnstoff Metaller i smykker, knapper, glidelåser, redskaper, mynter, nøkler. Kan også finnes i hvitt gull, platina og i importerte smykker i gult gull og sølv
Kobolt Metallisk grunnstoff Finnes som urenhet i uekte metaller, særlig nikkellegeringer. Finnes også i koboltblått
Krom Grunnstoff. Allergi forårsakes av 3- og 6-verdig krom som inngår i kromsalter, ikke metallisk krom i legeringer Våt sement, kromgarvet skinn og lær, aske fra brent tre, grønn filt, militærgrønne tekstiler, kjølevæsker fra dieselmotorer, grønne tatoveringer
Gummitilsetningsstoffer Mercapto-, thiuram- og PDD-miks. Kjemikalier som tilsettes naturgummi og syntetisk gummi for å gi produktene bedre bruksegenskaper og holdbarhet Gjenstander som inneholder gummi. Allergiske reaksjoner er særlig aktuelt overfor gummihansker, strikker, elastiske bind og strømper
Parfymemiks Blanding av åtte duftstoffer som er mye brukt i kosmetiske preparater Kan finnes i mange kosmetiske preparater
Epoksyplast Kunstharpiks, mye brukt i plastindustrien Finnes i to-komponentlim. Det er det uherdede stoffet som gir allergier
Kathon CG Bakteriedrepende konserveringsmiddel Industrielle produkter som skjæreoljer, såper, hudkremer, boblebad
Quaternium 15 Konserveringsmiddel som dreper sopp og bakterier Finnes i mange kosmetiske produkter (såper, sjampoer, fuktighetskremer), lateksmalinger, pussemidler, skjæreoljer
Kolofonium Naturprodukt fra nåletrær, finnes i kvae og harpiks Finnes i mange produkter, for eksempel lim, isoleringsbånd, noen plastre, klistre som brukes i idrett, kosmetikk, poleringsmidler
Parafenylendiamin (PPD) Fargestoff utviklet fra anilin Hårfarger som ikke lar seg vaske ut. Finnes også i «midlertidige» tatoveringer
Formaldehyd (formalin) Kjemisk stoff med mange anvendelser Hudpleiemidler, for eksempel midler mot fotsvette, negleforsterkere, hudvaskemiddel. Videre i strykefritt tøy. Avgis fra nye sponplater og fra sigarettrøyk. Brukes i mange sammenhenger i industrien
Sesquiterpene lactone miks Aromatiske forbindelser som finnes i kurvplantefamilien (Compositae) I planter som kamilleblom, ryllik, krysantemum, løvetann. Kan også finnes i luften på varme sommerdager
Primin Stoff i planten Primula obconica Stueplanter av primulaarten som har runde blader. Viltvoksende primula gir ikke allergi
Perubalsam Balsam fra en tresort som vokser i Mellom-Amerika og som inneholder duft og smaksstoffer Kan forekomme i kosmetikk, visse legemidler og som smaksstoff i matvarer og tannpasta

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.