autolog transplantasjon

Ved dårlig sirkulasjon i større vener og arterier, kan karkirurger høste kar fra andre deler av kroppen og transplantere dem til det området som trenger nye kar. Dette brukes blant annet i behandling av «røykeben», som medfører smerter nederst i bena når man går, og sykdom i hjertets koronararterier (kranspulsårer). Ved sistnevnte tilstand kalles operasjonen koronar «by-pass» fordi det legges nye kar forbi det ødelagte området.

I forbindelse med nyresvikt kan det være nødvendig å behandle med hemodialyse, altså at man fjerner blodets avfallsstoffer og væskeoverskudd ved hjelp av et dialysefilter utenfor kroppen. Til dialysebehandling må man anlegge en arteriovenøs fistel i armen, hvor man kan tappe og gi tilbake blodet. Man benytter først lokale kar, men det kan senere bli behov for autolog transplantasjon av kar fra andre deler av kroppen.

Ved hudtransplantasjon flyttes frisk hud fra et uskadet kroppsområde til et område som er skadet. Dette brukes mye ved behandling av brannskader og hudkreft.

• Les mer om hudtransplantasjon.

Hårtransplantasjon gjøres ved at man borer ut små hudbiter fra behåret hodehud med en sylinderformet kniv og flytter disse til et tilsvarende utskåret mottakerhull i den skallete issehuden.

• Les mer om hårtap.

Ved misdannelser eller skader i ansiktsskjelettet kan man benytte benvev høstet fra hoftekammen til rekonstruksjon. Slik transplantasjon kan også brukes til å forlenge de lange rørknoklene i bena.

Biter av brusk kan flyttes og benyttes til rekonstruksjon. Etter barnealder lager kroppen svært lite ny brusk. Hos voksne pasienter er det derfor utviklet metoder for å ta ut bruskceller fra pasienten, dyrke ny brusk i spesiallaboratorier og sette denne tilbake i samme eller et annet ledd.

Hvis det er innsnevringer i nyrearterien (nyrearteriestenose) og man ikke kan utvide innsnevringen med blokking, kan det i noen tilfeller være et alternativ å koble pasientens nyrearterie og nyrevene på tilsvarende bekkenkar, slik det gjøres ved allogen nyretransplantasjon.

Autolog stamcelletransplantasjon, også kalt benmargstransplantasjon, utføres for at man skal kunne redde benmargsfunksjonen etter behandling av kreft med høye doser cellegift. Da den autologe benmargstransplantasjonen egentlig ikke er en transplantasjon, benytter man helst begrepet stamcellestøtte om denne behandlingsformen.