Utvikling fra normal celle til kreftcelle skjer vanligvis trinnvis. Fellesnevner er endringer (mutasjoner) i gener i arvestoffet (DNA), som styrer sentrale reguleringsmekanismer for cellevekst og celledeling. Dette kan medføre øket stimulering av celleveksten ved økning av kjemiske signaler og/eller reseptorer (mottakerapparat for signalene), bortfall av bremsemekanismer, eller at kreftcellene ikke begår programmert selvmord (apoptose). Ved skade av gener som styrer kontroll- og reparasjonsmekanismer for DNA, øker frekvensen av ureparerte mutasjoner, noe som akselererer kreftutviklingen. Det må oftest til minst fem til ti endringer av sentrale reguleringsmekanismer i cellen og dens datterceller, før man har en fullt utviklet kreftsvulst.
Vi kjenner en rekke kreftfrembringende irritamenter, og disse kaller vi karsinogener (kreftskapere). Det er vanlig å dele dem i tre klasser: kjemiske, fysiske og biologiske.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.