kreft (årsak)

Kjemiske karsinogener har lenge vært kjent. Minst 80 prosent av krefttilfellene hos mennesker er forårsaket av ytre irritamenter, og kjemiske stoffer i omgivelsene spiller en meget viktig rolle.

Sterke karsinogener finnes for eksempel i steinkulltjære. De fleste karsinogener som finnes i våre omgivelser er heldigvis svake, og må virke i lang tid før de leder til kreft. Slike stoffer finnes i sigarettrøyk, og kan i løpet av 10–30 år forårsake for eksempel lungekreft hos noen røykere. En del stoffer i sigarettrøyk går inn i kroppen, idet det er påvist økt frekvens av både blærekreft og kreft i bukspyttkjertelen hos vanerøykere.

En viktig gruppe kreftfremkallende stoffer er nitrosoaminer, som muligvis kan dannes i kroppen fra nitritter, som ble brukt som konserveringsmiddel og for å gi kjøtt en frisk, rød farge. Bruk av nitritter som tilsetning til næringsmidler er nå forbudt i Norge. Man har i økende grad forstått faren ved karsinogene stoffer i industrien, for eksempel arsenikk, nikkel, vinylklorid, asbest og mange andre.

Fysiske karsinogener er stråling. Her spiller ioniserende stråling (røntgenstråler, stråling fra atombomber og lignende) og ultrafiolett stråling (fra sollys og fra kunstige ultrafiolette lamper) en vesentlig rolle. Sollys er svakt kreftfremkallende for hudens celler. Hudpigmentet virker beskyttende. Ultrafiolette stråler kan fremkalle kreft både i overhudens egne celler (plateepitelkreft og basalcellekreft) og i pigmentcellene (maligne melanomer). Alle disse kreftformer er sjeldne hos svarte og hyppige hos hvite. Hyppigheten av dem har økt sterkt i Norge i de senere år, noe som sannsynligvis skyldes befolkningens endrede solingsvaner. Utstrakt bruk av såkalte solarier kan også ha spilt en rolle.

Biologiske karsinogener er virus. Det er sikkert at virus kan fremkalle kreft hos forsøksdyr, og man er nesten sikker på at virus fremkaller visse kreftformer hos mennesker. Her er det særlig blodkreft (leukemi), kreft i lymfeknuter, kreft i nese-svelg-rommet, kreft i livmorhalsen og kreft i brystkjertelen som diskuteres. Selv om virus kan fremkalle kreft, kan det ikke sterkt nok fremheves at kreft ikke er smittsom i vanlig forstand. Ingen kan få kreft ved å omgås kreftpasienter.

Bare noen få kreftformer er direkte dominant arvelige. De fleste karsinogener virker imidlertid på genmaterialet i cellene og kan endre dette på forskjellige måter. Mange slike feil repareres av cellenes egne mekanismer, men noen feil kan lede til mutasjoner som forandrer cellene til kreftceller. Følsomheten overfor karsinogener er sannsynligvis genetisk bestemt. Mer om kreft og arv, se under brystkreft.

• røyking
• asbest
• Folkehelseinstituttet