Tynntarmskreft, ondartet svulst som har oppstått i tynntarmen. Tynntarmskreft er veldig sjeldent, til tross for at tynntarmen utgjør 75 % av fordøyelseskanalen. Celletilveksten i overflateepitelet, som kler innsiden av tynntarmen, er veldig aktiv, men likevel er kreftutvikling fra tarmepitelcellene påfallende sjelden. Det er cirka 170 nye tilfeller i Norge hvert år. Til sammenligning er det rundt 4300 tilfeller av tykk- og endetarmskreft i Norge (2015).

Av kreftsvulstene i tynntarmen er rundt halvparten varianter av adenokarsinomer, resten er karsinoide svulster, maligne lymfomer eller sarkomer.

Symptomene på tynntarmskreft er vanligvis smerte og vekttap. Svulsten kan også gi blødning fra tarmen. De karsinoide svulstene debuterer ofte med karsinoid syndrom, som er en samling av forskjellige symptomer forårsaket av frigjøring av aktive stoffer fra svulsten.

Tynntarmskreft kan diagnostiseres med endoskopisk undersøkelse via munnen (duodenalskopi) eller med kapselendoskopi, der den som skal undersøkes svelger en kapsel som inneholder et kamera. Diagnosen kan også stilles ved operasjon på tynntarmen. Ikke sjelden må pasienten opereres akutt på grunn av stopp i tynntarmspassasjen, eller hull i tarmveggen (perforasjon) på grunn av svulsten.

Behandlingen er først og fremst kirurgisk fjerning av kreftsvulsten. Tarmfunksjonenen kan vanligvis beholdes. Hvis kreftsvulsten er av typen malignt lymfom, blir behandling med cellegift (cytostatika) og/eller strålebehandling ofte aktuelt.

Prognosen for den enkelte pasient er svært avhengig av type kreftsvulst og utbredelsen på diagnosetidspunktet.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.