tynntarmskreft

Første del av tynntarmen kalles duodenum eller tolvfingertarmen, og er 27-30 cm lang. Neste del kalles jejunum eller tomtarmen, og er ca 1,5 meter lang. Siste 2/3 av tynntarmen, tilsvarende 4-5 meter, kalles ileum.
Av .
Lisens: CC BY 3.0

Tynntarmskreft er ondartet svulst som har oppstått i tynntarmen. Tynntarmskreft er veldig sjeldent, til tross for at tynntarmen utgjør 3/4 av fordøyelseskanalen. Celletilveksten i overflateepitelet, som kler innsiden av tynntarmen, er veldig aktiv, men likevel er kreftutvikling fra tarmepitelcellene påfallende sjelden. Det er cirka 190 nye tilfeller i Norge hvert år. Til sammenligning er det rundt 4400 tilfeller av tykk- og endetarmskreft i Norge (2017).

Av kreftsvulstene i tynntarmen er rundt halvparten varianter av adenokarsinomer, resten er nevroendokrine tumorer (NET), tidligere kalt karsinoide svulster, maligne lymfomer eller sarkomer.

Symptomer

Symptomene på tynntarmskreft er vanligvis smerte og vekttap. Svulsten kan også gi blødning fra tarmen. De karsinoide svulstene debuterer ofte med karsinoid syndrom, som er en samling av forskjellige symptomer forårsaket av frigjøring av aktive stoffer fra svulsten. Disse stoffene kan forårsake rød-blålig misfarging av huden, diaré, astmalignende plager, og ofte blodtrykksfall.

Årsaker

Risikofaktorer for utvikling av adenokarsinom i tynntarm er lite kjent, men utviklingen skjer via adenom-carcinom sekvensen som ved tykktarmskreft. Cøliaki anses som et unntak, der kreften oppstår på en annen måte. Både alkohol og røyking er assosiert med økt risiko for tynntarmskreft. Endel arvelige syndromer gir også økt risiko for utvikling av adenokarsinom (FAP, Gardners syndrom, Peutz-Jeghers sykdom). Det samme gjelder cøliaki, annen autoimmun sykdom og inflammatorisk tarmsykdom som Crohns sykdom.

Diagnosen

Tynntarmskreft kan diagnostiseres med endoskopisk undersøkelse via munnen eller med kapselendoskopi, der den som skal undersøkes svelger en kapsel som inneholder et kamera. Diagnosen kan også stilles ved operasjon på tynntarmen. Ikke sjelden må pasienten opereres akutt på grunn av stopp i tynntarmspassasjen, eller hull i tarmveggen (perforasjon) på grunn av svulsten.

Behandlingen

Behandlingen er først og fremst kirurgisk fjerning av kreftsvulsten. Tarmfunksjonen kan vanligvis beholdes. Hvis kreftsvulsten er av typen malignt lymfom, blir behandling med cellegift (cytostatika) og/eller strålebehandling ofte aktuelt.

Prognosen

Prognosen for den enkelte pasient er svært avhengig av type kreftsvulst og utbredelsen på diagnosetidspunktet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg