Cyklooksygenasehemmere, COX-hemmere, er en gruppe legemidler som hovedsakelig brukes til å dempe smerter og betennelse. De virker ved å hemme enzymet cyklooksygenase (COX).

Legemidlene brukes for å dempe smerter ved ulike betennelsestilstander, blant annet ved revmatiske sykdommer som revmatoid artritt og ankyloserende spondylitt, eller idrettsskader. De er også effektive ved andre typer smerte, som postoperativ smerte, tannsmerter og menstruasjonssmerter. I tillegg brukes de ved hodepine og migrene.

Gruppen inkluderer både de tradisjonelle ikke-steroide antiinflammatoriske legemidlene (NSAIDs), som for eksempel ibuprofen (Ibux), acetylsalisylsyre (Albyl-E) og diklofenak (Voltarol), og nyere selektive COX-2-hemmere, for eksempel celekoksib (Celebra).

Enzymet COX finnes i to former i kroppen, cyklooksygenase-1 (COX-1) og cyklooksygenase-2 (COX-2). Deres funksjon er dannelse av prostaglandiner og tromboksaner fra fettsyrer i cellemembraner. Prostaglandiner er viktig blant annet for beskyttelse av mageslimhinnen mot den lave pH-verdien i magesekken og blodplatenes evne til å feste seg til hverandre. Hovedforskjellen mellom de to enzymene ligger i hvilke vev enzymene finnes i og at mengden COX-2 i immunceller øker kraftig ved betennelse, infeksjon eller ved generell celleskade.

Det er tre hovedeffekter som utnyttes terapeutisk:

  • betennelsesdempende (antiinflammatorisk)
  • smertedempende (analgetisk)
  • febernedsettende (antipyretisk)

COX-hemmere virker først og fremst ved å hemme prostaglandinsyntese. Både i betennelsesprosseser, i forbindelse med økning av kroppstemperaturen ved feber og ved en del smertetilstander er prostaglandiner sentrale mediatorer, enten som direkte årsak til, eller som en viktig forsterker av andre mediatorer, deriblant histamin og bradykinin.

Ved betennelsestilstander i kroppen vil mengden av COX 2-enzymet øke, og dermed også mengden prostaglandiner i de berørte vevene. Prostaglandinene har to hovedeffekter som gir betennelsessymptomer. For det første fører de til at små blodårer utvider seg og øker blodtilstrømningen til det betente vevsområdet. For det andre fører de, via histamin, til økt lekkasje fra små vener. Resultatet er rødhet og hevelse i huden, som er de synlige tegnene på en betennelsesreaksjon. Hemming av COX-2 motvirker disse prosessene.

Prostaglandiner øker effekten av den smerteformidlende signalstoffet bradykinin, som virker ved å formidle smertesignaler via sensoriske nevroner. COX 2-hemming virker derfor spesielt på smertetilstander som forbindes med betennelse og vevsødeleggelse.

Balansen mellom produksjon av kroppsvarme og kroppens varmetap reguleres i hypothalamus, og i dette senteret av hjernen fører økt mengde prostaglandiner til at kroppstemperaturen øker og man får feber. COX-hemming reduserer den økte mengden prostaglandiner som oppstår ved feber, og fører til at kroppstemperaturen nedreguleres mot normalt nivå igjen.

Cox-hemmere inndeles i to hovedkategorier:

  • tradisjonelle NSAIDs. Disse virker ved å hemme både COX-1 og COX-2 enzymer.
  • koksiber, eller selektive COX-2 legemidler. Koksiber hemmer COX-1 enzymet i mindre grad enn tradisjonelle NSAIDs.

Koksiber er utviklet i senere tid for å ivareta de terapeutiske effektene til tradisjonelle NSAIDs, og samtidig minske de uønskede bivirkningene som man har antatt hovedsakelig har opphav i COX 1-hemming.

En relativt vanlig og potensielt alvorlig bivirkning av tradisjonelle NSAIDs er forstyrrelser i mage-tarmsystemet. Denne typen bivirkning kan opptre uten symptomer, og i verste fall føre til alvorlige blødninger. Den økte risikoen for magesår (duodenalsår) skyldes at hemmingen av prostaglandinsyntesen, i tillegg til å motvirke betennelse, smerte og feber, også nedsetter den beskyttende effekten som prostaglandiner har på mageslimhinnen.

Koksiber gir lavere risiko for utvikling av magesår enn de uselektive COX-hemmerne og vil heller ikke nedsette evnen blodplatene har til å feste seg til hverandre. Derimot gir bruk av COX-2-hemmere økt risiko for hjerte- og karsykdommer.

Enkelte kan oppleve hudreaksjoner, i form av ulike typer utslett, som ofte utløses ved eksponering for UV-stråler (fotosensibilisering). Hos en liten andel av astmatikere kan NSAIDs utløse luftveisplager. Fordi prostaglandiner er viktig for blodgjennomstrømning til nyrenes kapillærnøster (glomeruli) kan COX-hemmere brukt av utsatte personer som eldre, hjerte-, eller nyresyke, medføre risiko for akutt nyresvikt.

Cyklooksygenasehemmere er ikke anbefalt brukt i graviditetens første trimester og skal ikke brukes i tredje trimester. Bruk kan også redusere sannsynligheten for å bli gravid. Koksiber er kontraindisert ved graviditet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.