Endometriose er forekomst av livmorslimhinneliknende vev andre steder enn inne i livmorhulen. Endometriose er vanligvis lokalisert i bekkenorganene: på bukhinnen rundt livmoren, på egglederne eller eggstokkene. Forekomst av endometriosevev inne i livmormuskulaturen kalles adenomyose. Endometriosevev kan også finnes i andre, fjerntliggende organer, men dette er svært sjelden.
Hvordan endometriose oppstår, er ukjent. To hovedmekanismer er foreslått: Celler fra livmorslimhinnen følger med menstruasjonsblod ut i bukhulen under menstruasjon, eller det er feilanlegg av livmorslimhinne der den ikke skulle være.
Endometriosevevet er påvirkelig av kjønnshormoner på samme måte som slimhinnen i livmoren, og under menstruasjonen blør det fra endometriosevevet. Det fører til irritasjon av bukhinnen og omkringliggende vev. Etter hvert blir det en kronisk betennelsestilstand, med frigjøring av cytokiner og prostaglandiner. Det kan føre til sammenvoksninger mellom egglederne og vevet omkring. Slike sammenvoksninger kan igjen føre til nedsatt evne til å bli gravid.
Endometriose kan forekomme i alle grader. Hos omtrent 20 prosent av normale kvinner kan man ved laparoskopi se lette grader av endometriose. Endometriose kan også være en svært plagsom sykdom, der det dannes store cyster på eggstokkene og der det er sammenvoksninger (adheranser) mellom bekkenorganene.
Symptomene er først og fremst smerter: smerter ved menstruasjon, smerter ved samleie (dyspareuni) og kroniske bekkensmerter. Graden av smerte står ikke i direkte sammenheng med utbredelsen av endometriosevevet. Antagelig er nervebanene som leder smerten i sentralnervesystemet svært kompliserte. At smertene har opphav i selve sentralnervesystemet kan heller ikke utelukkes.
Diagnosen endometriose stilles sikkert ved å utføre en laparoskopi. Store forekomster av endometrium kan også være synlige på ultralyd, CT eller MR. Symptomene alene kan også noen ganger være nok til å stille diagnosen.
Endometriose kan behandles med hormoner som fører til at eggløsningen og hormonproduksjonen fra eggstokkene opphører, slik at endometriosevevet ikke lenger vokser og blør. Mens slik behandling foregår, kan kvinnen ikke bli gravid. Når behandlingen opphører, fortsetter endometrioseutviklingen.
De medikamentene som oftest brukes er p-piller, som da fortrinnsvis brukes kontinuerlig. Det kan også brukes bare gestagen-holdige prevensjonsmidler. Medikamenter som ligner på GnRH benyttes også. GnRH hindrer hypofysens frigjøring av gonadotropiner, som igjen ville stimulere til produksjon av østrogen.
P-piller gitt kontinuerlig, slik at det ikke blir noen blødning, gestagener og GnRH-agonister ser ut til å være omtrent like effektive i behandling av smerter.
Det kan virke ulogisk at behandling med kjønnshormoner hjelper, ettersom det er kjønnshormoner som gjør at endometriosevevet vokser. Årsaken til virkningen er at p-piller inneholder lite østrogen i forhold til gestagen. Fordi det er så lite østrogen i p-pillene blir østrogen-reseptoren nedregulert ved bruk av p-piller. I endometriosevevet blir nervevevet mindre tett og det blir mindre nydannelse av blodårer.
Behandlingen kan også være kirurgisk med fjerning av endometriosevevet, men endometriosen har en tendens til å komme tilbake etter en tid.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.