Endometrioseflekker på venstre eggstokk til en femten år gammel pasient med endometriose 3. stadium.

Endometriose av Open i/Dun EC. CC BY NC ND 3.0

Endometriose er forekomst av livmorslimhinne (endometrium) andre steder enn inne i livmorhulen. Endometriose er vanligvis lokalisert i bekkenorganene: på bukhinnen rundt livmoren, på egglederne eller eggstokkene. Den kan også sitte inne i selve livmormuskulaturen, og kalles da adenomyose. Endometriose kan også finnes i andre, fjerntliggende organer, men det er svært sjelden.

Hvordan endometriose oppstår, er ukjent. Det kan tenkes to mekanismer i hovedsak: Celler fra livmorslimhinnen følger med menstruasjonsblod ut i bukhulen under menstruasjon, eller det er feilanlegg av livmorslimhinne der den ikke skulle være.

Endometriosevevet er påvirkelig av kjønnshormoner på samme måte som slimhinnen i livmoren, og under menstruasjonen blør det fra endometriosevevet. Det fører til irritasjon av bukhinnen og det andre vevet omkring. Etter hvert blir det en kronisk betennelsestilstand, med frigjøring av cytokiner og prostaglandiner. Det kan føre til sammenvoksninger mellom egglederne og vevet omkring. Slike sammenvoksninger kan igjen føre til nedsatt evne til å bli gravid.

Endometriose kan forekomme i alle grader. Hos omtrent 20 prosent av normale kvinner kan man ved laparoskopi se lette grader av endometriose. Endometriose kan også være en svært plagsom sykdom, der det dannes opptil appelsinstore cyster på eggstokkene og der det er sammenvoksninger (adheranser) mellom bekkenorganene.

Symptomene er først og fremst smerter: smerter ved menstruasjon, smerter ved samleie (dyspareuni) og kroniske bekkensmerter. Graden av smerte står ikke i direkte sammenheng med utbredelsen av endometriosevevet. Antagelig er nervenbanene som leder smerten i sentralnervesystemet svært kompliserte. At smertene har opphav i selve sentralnervesystemet kan heller ikke utelukkes.

Diagnosen endometriose stille sikkert ved å utføre en laparoskopi. Store forekomster av endometrium kan også være synlige på ultralyd, CT eller MR. Symptomene alene kan også noen ganger være nok til å stille diagnosen.

Endometriose kan behandles med hormoner som fører til at eggløsningen og hormonproduksjonen fra eggstokkene opphører, slik at endometriosevevet ikke lenger vokser og blør. Mens slik behandling foregår, kan kvinnen ikke bli gravid. Når behandlingen opphører, begynner endometriosen igjen å oppføre seg som før.

De medikamentene som oftest brukes er p-piller, som da fortrinnsvis brukes kontinuerlig. Det kan også brukes bare gestagen-holdige prevensjonsmidler. Medikamenter som ligner på GnRH benyttes også. GnRH hindrer hypofysens frigjørelse av gonadotropiner, som igjen ville stimulere til produksjon av østrogen.

En oversiktsartikkel fra 2018 (se ekstern lenke) konkluderer med at det er mangler i studiene som har vurdert effekten, men at p-piller gitt kontinuerlig, slik at det ikke blir noen blødning, gestagener og GnRH-agonister ser ut til å være omtrent like effektive i behandling av smerter.

Det kan virke ulogisk at behandling med kjønnshormoner hjelper, ettersom det er kjønnshormoner som gjør at endometriosevevet vokser. Årsaken til virkningen er at p-piller inneholder lite østrogen i forhold til gestagen. Fordi det er så lite østrogen i p-pillene blir østrogen-reseptoren nedregulert ved bruk av p-piller. I endometriosevevet blir nervevevet mindre tett og det blir mindre nydannelse av blodårer.

Behandlingen kan også være kirurgisk med fjernelse av endometriosevevet, men endometriosen har en tendens til å komme tilbake etter en tid.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.