Koffein, alkaloid som finnes i bl.a. kaffe, cola, te og kakao. Kjemisk klassifiseres koffein til purinene, og tilhører stoffgruppen metylxantiner. Denne stoffgruppen omfatter også teofyllin, som særlig finnes i te, og teobromin, som særlig finnes i kakao. Avhengig av styrken inneholder en vanlig kopp kaffe omtrent 150 mg koffein og en tilsvarende kopp te om lag 50–75 mg. En kopp kakao eller et glass cola inneholder litt under 50 mg koffein.

Koffein stimulerer hjernevirksomheten og åndedrettssenteret, reduserer nervenes reaksjonstid og motvirker søvnighet og tretthetsfornemmelser. Det øker hjerterytmen og utvider hjertets arterier og en del andre blodårer. På hjernens blodårer virker imidlertid koffeinet forsnevrende. Det virker vanndrivende og øker urinproduksjonen i nyrene.

Et vanlig norsk kaffe- og teforbruk gir ikke så store koffeinmengder at det er skadelig, men for mange kan koffein forårsake hjertebank, søvnforstyrrelser og abstinenssymptomer. Meget store doser, 1 g eller mer, kan fremkalle forvirringstilstander og kramper.

Lipider i kaffen, kawheol og cafestol, er vist å ha en kolesteroløkende effekt. Lipidfraksjonen forekommer stort sett i kokekaffe. I filterkaffe vil lipidene sitte igjen i filteret, og dermed vil det ikke være store nok mengder i kaffen til å øke kolesterolet.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.