koffein

Koffein stimulerer hjernevirksomheten og åndedrettssenteret, reduserer nervenes reaksjonstid og motvirker søvnighet og tretthetsfornemmelser. Det øker hjerterytmen og utvider hjertets arterier og en del andre blodårer. Store doser fremkaller hodepine og uro.

På hjernens blodårer virker imidlertid koffeinet forsnevrende. Det virker vanndrivende og øker urinproduksjonen i nyrene. Det blir brukt i medisinen som stimulerende middel ved visse alkaloidforgiftninger og tidligere ved hjertesvekkelse. Koffein blir også brukt som smertestillende og febernedsettende middel, ved migrene, ofte sammen med fenazon (antipyrin).

Koffein er et alkaloid. Kjemisk klassifiseres koffein til puriner, og tilhører stoffgruppen metylxantiner. Denne stoffgruppen omfatter også teofyllin, som særlig finnes i te, og teobromin, som særlig finnes i kakao. Koffein danner hvite, silkeglinsende krystallnåler, uten lukt, med bitter smak. Det har kjemisk formel C₈H₁₀N₄O₂. Koffein er løselig i to deler kokende vann, i 60 deler kaldt vann og i 100 deler alkohol.

Koffein absorberes gjennom tarmen, og når toppnivå i blodet etter om lag 30–45 minutter. Normal halveringstid i kroppen er rundt 3,5–5 timer. Koffein omdannes i leveren, av et leverenzym kalt cytokrom P450 1A2 (CYP1A2) til hovedmetabolittene teobromin, teofyllin og paraxantin.

Leverenzymet CYP1A2 kan påvirkes av flere faktorer. Tobakksrøyking vil øke effektiviteten til CYP1A2 slik at mengden koffein tilgjengelig i kroppen reduseres med rundt 50 prosent. Dette medfører at koffeins effekter på kroppen avtar raskere hos røkere enn hos ikke-røkere. Ved inntak av legemidler som inneholder østrogen, for eksempel p-piller, reduseres hastigheten til CYP1A2. Omdannelsen av koffein går tregere, og effekten av koffeinet i kroppen varer lenger.

Et vanlig norsk kaffe- og teforbruk gir ikke så store koffeinmengder at det er skadelig, men for mange kan koffein forårsake hjertebank, søvnforstyrrelser og abstinenssymptomer. Abstinenssymptomene går imidlertid over i løpet av få dager. Meget store doser, ett gram eller mer, kan fremkalle forvirringstilstander og kramper. Dødelig dose hos menneske er i gjennomsnitt 5–10 gram som tilsvarer å drikke 50–100 kopper filterkaffe på en gang.

Lipider i kaffen, kahweol og cafestol, er vist å ha en kolesteroløkende effekt. Lipidfraksjonen forekommer stort sett i kokekaffe. I filterkaffe vil lipidene sitte igjen i filteret, og dermed vil det ikke være store nok mengder i kaffen til å øke kolesterolet.

• kaffe
• te

• Molden, Espen & Spigset, Olav: Tobakksrøyking og interaksjoner med legemidler. Tidsskriftet Den norske Legeforening 2009; 129: 632–3.
• Nystad, Tove; Melhus, Marita; Brustad, Magritt; Lund, Eiliv (2010): ‘The effect of coffee consumption on serum total cholesterol in the Sami and Norwegian populations’, Public Health Nutrition, Volume 13 – Issue 11, pp. 1818–1825.