Koffein er et alkaloid som finnes i blant annet kaffe, cola, te, energidrikker og kakao. Kjemisk klassifiseres koffein til purinene, og tilhører stoffgruppen metylxantiner. Denne stoffgruppen omfatter også teofyllin, som særlig finnes i te, og teobromin, som særlig finnes i kakao.

Avhengig av styrken inneholder en vanlig kopp kaffe omtrent 150 mg koffein og en tilsvarende kopp te om lag 50–75 mg. En kopp kakao eller et glass cola inneholder litt under 50 mg koffein.

Koffein stimulerer hjernevirksomheten og åndedrettssenteret, reduserer nervenes reaksjonstid og motvirker søvnighet og tretthetsfornemmelser. Det øker hjerterytmen og utvider hjertets arterier og en del andre blodårer.

På hjernens blodårer virker imidlertid koffeinet forsnevrende. Det virker vanndrivende og øker urinproduksjonen i nyrene.

Koffein absorberes gjennom tarmen, og når toppnivå i blodet etter ca. 30-45 minutter. Normal halveringstid i kroppen er ca. 3,5-5 timer. Koffein omdannes i lever, av et leverenzym kalt cytokrom P450 1A2 (CYP1A2) til hovedmetabolittene teobromin, teofyllin og paraxantin.

Leverenzymet CYP1A2 kan påvirkes av flere faktorer. Tobakksrøyking vil øke effektiviteten til CYP1A2 slik at mengden koffein tilgjengelig i kroppen reduseres med ca. 50 %. Dette medfører at koffeins effekter på kroppen avtar raskere hos røkere enn hos ikke-røkere (Molden, E. og Spigset, O. 2009).Ved inntak av legemidler som inneholder østrogen, for eksempel p-piller, reduseres hastigeten til CYP1A2. Omdannelsen av koffein går tregere, og effekten av koffeinet i kroppen varer lenger.

Et vanlig norsk kaffe- og teforbruk gir ikke så store koffeinmengder at det er skadelig, men for mange kan koffein forårsake hjertebank, søvnforstyrrelser og abstinenssymptomer. Abstinenssymptomene går imidlertid over i løpet av få dager. Meget store doser, 1 gram eller mer, kan fremkalle forvirringstilstander og kramper. Dødelig dose hos menneske er i gjennomsnitt 5-10 gram som tilsvarer å drikke 50-100 kopper filterkaffe på en gang.

Lipider i kaffen, kahweol og cafestol, er vist å ha en kolesteroløkende effekt. Lipidfraksjonen forekommer stort sett i kokekaffe. I filterkaffe vil lipidene sitte igjen i filteret, og dermed vil det ikke være store nok mengder i kaffen til å øke kolesterolet (Nystad, T. et al. 2010).

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.