økt mengde væske i pleurahulen. Pleura (brysthinnen) består av to blader, pleura parietalis, som kler innsiden av brystkassen, og pleura visceralis, som kler lungenes overflate. Mellom disse bladene av pleura er det normalt et tynt væskesjikt. Dette væskesjiktet holdes på et konstant nivå ved at det er balanse mellom produksjon og reabsorpsjon av væske. Hvis denne balansen forrykkes, ved at det enten blir produsert mer væske enn normalt eller reabsorpsjonen hindres, vil det bli for mye væske mellom de to pleurabladene. Denne økte mengden væske i pleurahulen kan komme opp i flere liter.

Sykdommer som medfører en betennelsesprosess i pleura, vil kunne gi opphav til pleuraeffusjon. Eksempler er infeksjonssykdommer som lungebetennelse, tuberkulose og virale pleuritter. Ikke-infeksiøse betennelsestilstander i pleura kan være forårsaket av bindevevssykdommer, som systemisk lupus erythematosus og leddgikt. Kreft i brysthinnen er også en relativt hyppig årsak til pleuravæske. Kreftcellene vil vanligvis stamme fra svulster i andre organer og er et tegn på spredning fra den primære kreftsvulsten. Kreft kan også oppstå i pleura primært. Denne kreftformen kalles malignt mesoteliom og sees i alt vesentlig grad som følge av at pasienten har vært eksponert for asbest.

Hjertesvikt, dvs. redusert pumpefunksjon i hjertet, er også en vanlig årsak til pleuraeffusjon. Pleuravæske kan også sees etter skader ved at det blir en blodansamling i pleurahulen, eller ved at skader på lymfebanene medfører opphopning av lymfevæske. Lungeembolisme (blodpropp i lungearteriene) kan gi opphav til pleuraeffusjon, det kan også prosesser i bukhulen, f.eks. abscesser, betennelse i bukspyttkjertelen og svulster i eggstokkene. Dersom proteininnholdet i blodet blir for lavt, vil det bli en tendens til utsiving av væske fra blodbanen ut i vev og hulrom i kroppen, også til pleurahulen. Lavt proteininnhold kan skyldes proteintap via nyrene, redusert produksjon på grunn av leversykdom, eller underernæring.

En liten mengde pleuravæske gir vanligvis ikke symptomer, men dersom væskemengden tiltar, vil pasienten bli plaget av tung pust. Noen pasienter angir også et ukarakteristisk ubehag i brystet.

Ved undersøkelse av en pasient med pleuraeffusjon vil man høre en dempet perkusjonslyd, dvs. den lyden legen hører ved banking (perkusjon) på pasientens brystkasse. Det vil også være en svekket pustelyd ved bruk av stetoskop. Røntgenundersøkelse av lungene vil gi mistanke om pleuraeffusjon ved at væsken, som samler seg nederst i pleurahulen, vil «skygge» for lungen. Hvis man så tar et røntgenbilde med pasienten liggende på den affiserte siden (innskutt bilde), vil pleuravæsken bli liggende som et sjikt mellom brystveggen og lungen. Pleuravæske kan også påvises ved ultralydundersøkelse og computertomografi (CT). For å finne årsaken til den økte mengden pleuravæske, foretar man en pleurapunksjon Væsken man får ut kan analyseres med henblikk på kreftceller, bakterier, proteininnhold, surhetsgrad og enzymer.

Behandlingen vil være avhengig av hvilken tilstand som har forårsaket den økte mengden pleuravæske. Hvis pasienten er plaget av tung pust som en følge av væske i pleurahulen, gjøres en terapeutisk pleuratapping, pleurapunksjon. Hvis pasienten har kreft i pleura, enten ved spredning av kreftceller til pleura fra et annet organ eller ved en primær pleurasvulst, gjøres ofte en pleurodese. Dette skjer ved at man først tømmer pleurahulen for væske ved hjelp av et plastdren. Deretter injiserer man et lokalirriterende stoff gjennom drenet og inn i pleurahulen. Den betennelsesprosessen som da oppstår i pleura, medfører at de to pleurabladene klistres til hverandre, hvoretter det ikke lenger vil være rom for opphopning av væske. Denne behandlingen av ondartede pleurasykdommer er ikke kurativ (helbredende). Dersom det er blod eller puss (empyem) i pleurahulen, bør dette dreneres slik at det ikke dannes en pleurasvor.

Prognosen er helt avhengig av årsaken til pleuravæsken. Pleuravæske forårsaket av hjertesvikt vil bli borte dersom hjertesykdommen behandles effektivt. Pleuravæske forårsaket av lavt proteininnhold, bindevevssykdommer eller lungeembolisme vil også bli borte dersom grunnsykdommen behandles effektivt. Hvis det er dannet en pleurasvor som følge av blod eller puss i pleurahulen, kan dette medføre redusert lungekapasitet, og i enkelte tilfeller må svoren fjernes ved hjelp av operasjon.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.