barneleddgikt

Denne akutte formen for barneleddgikt utgjør 10-20 prosent av alle tilfeller av barneleddgikt. Sykdommen kalles også Stills sykdom. Selv om den regnes som barneleddgikt, har den mange fellestrekk med periodiske febersyndromer (autoinflammatoriske sykdommer).

Sykdommen begynner vanligvis med høy feber uten at infeksjon foreligger. Typisk er at feberen kommer og går flere ganger daglig. Ofte ses et lyserødt utslett som følger febertoppene. Barna kan være meget medtatte under feber. Leddbetennelsene (artritt) kan bli tydeligere etter hvert.

Ved undersøkelser påvises ofte hove lymfeknuter, forstørret lever og milt. Noen får også betennelse i hjerteposen (perikarditt) eller i lungehinner (pleuritt). Det finnes ingen spesiell diagnostisk test. Blodprøver viser høye utslag i CRP, høy senkningsreaksjon (SR), økt antall hvite blodceller og høyt nivå av ferritin.

Behandling med interleukin-1-hemmere (anakinra, canakinumab) eller kortisteroider har vanligvis god virkning og kan være livreddende i alvorlige tilfeller.

Hos omtrent 50 prosent rammer JIA maksimalt fire ledd, vanligst knær, ankler, albuer og kjeveledd. Barna kan ved denne sykdomsformen føle seg ganske friske, og de hovne leddene behøver ikke å være særlig smertefulle. Man kan nærmest tilfeldig oppdage at barnet halter, ikke retter ut kneet eller albuen.

Ved undersøkelse har de angrepne leddene økt varme, er hove og noe ømme. Blodprøver kan være upåfallende eller vise litt forhøyet CRP og SR. Mange har forhøyet antinukleære antistoff (ANA). Ved undersøkelser med ultralyd eller MR påvises typiske tegn på revmatisk leddbetennelse (artritt). Dersom sykdommen har utviklet seg over lengre tid, kan vekstforstyrrelser i leddet påvises ved røntgenundersøkelser.

Barn med denne typen JIA er spesielt utsatt for øyebetennelser (uveitt), uten at øyesymptomer trenger foreligge. Regelmessige kontroller hos øyelege er nødvendig for å oppdage komplikasjonene, og fordi tidlig behandling kan hindre varig synstap.

Behandling av artritt består i å punktere hovne ledd og sprøyte inn kortison, noe som gjøres i en kort narkose hos de mindre barna. Tabletter i form av NSAID har også effekt. I enkelte tilfeller er også sykdomsdempende legemidler nødvendig. Ofte velges metotreksat. Fysioterapi for å hindre tilstivning i angrepne ledd kan være viktig.

Hvis sykdomsforløpet over mer enn seks måneder viser at fem eller flere ledd er blitt angrepet, betegnes sykdommen som utvidet oligoartrikulær JIA.

Når artritt foreligger i fem eller flere ledd de første seks månedene av sykdommen, foreligger polyartikulær JIA. Denne formen utgjør omtrent 20-30 prosent av tilfellene av barneleddgikt.

Symptomene er som ved oligoartikulær JIA beskrevet ovenfor, men flere ledd angripes. Hvis sykdommen begynner hos barn som er over ti år, er også artritt i fingre og tær vanlig.

Blodprøver viser ofte forandringer som ved oligoartikulær JIA. I tillegg kan det særlig blant de eldre barna påvises revmatoide faktorer (RF eller anti-CCP). Sykdommen betegnes da som seropositiv JIA. Denne formen har ofte et sykdomsforløp som ligner leddgikt hos voksne og er vanligst blant jenter.

Øyebetennelser er viktig å utelukke ved systematiske øyelegeundersøkelser. Barna med utslag i ANA i blodprøver er mest utsatt.

Behandlingen med legemidler er viktig for å hindre varige skader. Leddinjeksjoner med kortison og tabletter i form av NSAID kombineres vanligvis med sykdomsdempende medikamenter, ofte metotreksat. Noen har også behov for biologiske legemidler. Fysioterapi bidrar til å hindre tilstivning og varig leddskade.

Denne typen barneleddgikt kjennetegnes ved betennelse i senefester (enteser), ofte ved Achillessenene og artritt i store ledd som knær, ankler og hofter. Hos eldre barn tilkommer artritt i iliosakralledd (mellom korsrygg og bekken) slik som ved ankylosrende spondylitt (Bekhterevs sykdom) hos voksne. De fleste er gutter og har den genetiske vevstypen HLA-B27. Betennelser i øyne (uveitt) kan være en komplikasjon.

Behandlingen består i fysioterapi, egentrening, NSAID, injeksjoner med kortison i hovne ledd, og noen trenger sykdomsdempende biologisk behandling i tillegg.

Nasjonalt kompetansesenter for barne- og ungdomsrevmatologi (NAKBUR) ved Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet er en tjeneste som ved barneleddgikt kan bidra med informasjon til pasienter og pårørende.

• ledd
• leddgikt
• revmatologi