Streptokokkinfeksjon, infeksjon som skyldes streptokokker.

Streptokokker spres ved direkte kontakt. Streptokokkinfeksjoner er svært vanlige.

Streptococcus pyogenes (Gruppe A-streptokokker) er en hyppig årsak til tonsillitt (halsbetennelse med pusspropper), bihulebetennelse, øreverk, hudinfeksjoner, byller, erysipelas (rosen), sepsis (blodforgiftning) og skarlagensfeber.

Det kan opptre senfølger av streptokokkinfeksjon i halsen i form av giktfeber (febris rheumatica) eller akutt glomerulonefritt (nyrebetennelse).

Gruppe A-streptokokker kan forårsake et hudutslett kalt impetigo (brennkopper). Streptokokkgangren, eller nekrotiserende fasciitt, er den alvorligste hudaffeksjonen og har gitt gruppe A-streptokokker tilnavnet «kjøttetende bakterier». Dessuten kan stammer som produserer et visst toksin gi toksisk sjokk-syndrom. Barselfeber var i tider med dårligere hygiene en alvorlig og hyppig komplikasjon ved fødsler.

Streptococcus agalactiae (gruppe B-streptokokker) og Streptococcus faecalis (se enterokokker) finnes normalt i tarmen, men kan forårsake urinveisinfeksjon. Gruppe B-streptokokker er en viktig årsak til blodforgiftning og hjernehinnebetennelse (meningitt) hos nyfødte.

Enterokokker kan av og til også gi alvorligere infeksjoner, f.eks. hjerneabscess.

Streptococcus pneumoniae (se pneumokokker) er årsaken til lungebetennelse (pneumoni), andre luftveisinfeksjoner og hjernehinnebetennelse.

Blant de α-hemolytiske streptokokkene finnes en rekke arter som kan forårsake endokarditt (endocarditis lenta).

Streptokokkinfeksjoner behandles som oftest med antibiotika som penicillin eller ampicillin, evt. klindamycin.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.