streptokokkinfeksjon

Streptokokkinfeksjon, infeksjon som skyldes streptokokker.

Faktaboks

Uttale
streptokˈokkinfeksjon

Spredning og forekomst

Streptokokker spres ved direkte kontakt. Streptokokkinfeksjoner er svært vanlige.

Infeksjonstyper

Streptococcus pyogenes (Gruppe A-streptokokker) er en hyppig årsak til tonsillitt (halsbetennelse med pusspropper), bihulebetennelse, øreverk, hudinfeksjoner, byller, erysipelas (rosen), sepsis (blodforgiftning) og skarlagensfeber.

Det kan opptre senfølger av streptokokkinfeksjon i halsen i form av giktfeber (febris rheumatica) eller akutt glomerulonefritt (nyrebetennelse).

Gruppe A-streptokokker kan forårsake et hudutslett kalt impetigo (brennkopper). Streptokokkgangren, eller nekrotiserende fasciitt, er den alvorligste hudaffeksjonen og har gitt gruppe A-streptokokker tilnavnet «kjøttetende bakterier». Dessuten kan stammer som produserer et visst toksin gi toksisk sjokk-syndrom. Barselfeber var i tider med dårligere hygiene en alvorlig og hyppig komplikasjon ved fødsler.

Streptococcus agalactiae (gruppe B-streptokokker) og Streptococcus faecalis (se enterokokker) finnes normalt i tarmen, men kan forårsake urinveisinfeksjon. Gruppe B-streptokokker er en viktig årsak til blodforgiftning og hjernehinnebetennelse (meningitt) hos nyfødte.

Enterokokker kan av og til også gi alvorligere infeksjoner, f.eks. hjerneabscess.

Streptococcus pneumoniae (se pneumokokker) er årsaken til lungebetennelse (pneumoni), andre luftveisinfeksjoner og hjernehinnebetennelse.

Blant de α-hemolytiske streptokokkene finnes en rekke arter som kan forårsake endokarditt (endocarditis lenta).

Behandling

Streptokokkinfeksjoner behandles som oftest med antibiotika som penicillin eller ampicillin, evt. klindamycin.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg