Kardiogent sjokk er en type sirkulasjonssvikt som skyldes en akutt reduksjon i hjertets evne til å pumpe blod, for eksempel grunnet et stort hjerteinfarkt. En person i kardiogent sjokk vil fremstå sløvet, ofte være tungpustet og typisk være kald og klam i huden. Lavt blodtrykk (hypotensjon) er et hovedkriterium for å stille diagnosen.
Tilstanden har høy dødelighet og krever rask innleggelse i sykehus.
Alle sykdomsprosesser som akutt reduserer hjertets mulighet til å pumpe blod rundt i kroppen vil kunne medføre kardiogent sjokk. I over 80 prosent av tilfellene er hjerteinfarkt årsaken. Hjerteinfarktet skyldes at en blodåre som forsyner en del av hjertemuskulaturen med blod blir tilstoppet, noe som gir iskemi i hjertemuskulaturen og nedsatt pumpeevne. Hjerteminuttvolumet vil bli lavere enn normalområdet. Redusert blodgjennomstrømning til kroppens organer vil raskt medføre en rekke symptomer og kliniske tegn. En vedvarende senkning av det systoliske blodtrykket til under 90 mmHg (hypotensjon) brukes ofte som hovedkriterium for å stadfeste at pasienten er i kardiogent sjokk, om det ikke er andre årsaker til den akutte sirkulasjonssvikten.
Grunnet redusert blodgjennomstrømming i flere organer vil kroppen sette i gang en rekke kompensasjonsmekanismer for å forsøksvis opprettholde organfunksjonene. Dette tilsvarer kroppens respons ved andre former for sirkulasjonssvikt. Sammentrekning av arterioler (vasokonstriksjon) og økning av hjertefrekvensen (takykardi) vil bidra til å øke blodtrykket. Det gjør også at hjertets koronararterier kan få en tilstrekkelig blodgjennomstrømming. På denne måten kan de friske delene av hjertemuskulaturen opprettholde et hjerteminuttvolum. En uheldig konsekvens er at den økte hjertefrekvensen reduserer fylningstiden til koronararteriene (som foregår i diastolen). Vasokonstriksjon vil også bidra til at hjertet må pumpe mot en økt motstand (afterload). Selv om slike kompensasjonsmekanismer på kort sikt vil sikre blodgjennomstrømming av indre organer, kan de bidra til ugunstige arbeidsvilkår for hjertemuskulaturen.
I hvor stor grad pasienten er påvirket avhenger av hvilke deler av hjertet som er rammet. Om et hjerteinfarkt i stor grad påvirker pumpeevnen til venstre hjertekammer, vil den reduserte evnen til å pumpe blod kunne medføre at blod hoper seg opp i lungekretsløpet og gi lungeødem. Om høyre hjertekammer er påvirket, for eksempel ved infarkt i hjertets nedre vegg, vil en redusert evne til å pumpe blod gjennom lungekretsløpet til venstre side av hjertet bidra til lavt blodtrykk. Om årsaken til redusert pumpeevne er en akutt svikt i én eller flere av hjerteklaffene, for eksempel grunnet endokarditt, vil symptomer og funn hos pasienten være avhengig av flere faktorer.
Ved kardiogent sjokk vil pasienten få lavt blodtrykk (hypotensjon), rask puls og blek og kaldsvett hud. En person med kardiogent sjokk vil ha svært dårlig allmenntilstand og oppfattes som veldig syk. På grunn av det lave blodtrykket vil blodtilførselen til hjernen, huden, skjelettmuskulatur og nyrer være nedsatt. Det gir henholdsvis nedsatt bevissthet, kald hud og nedsatt urinproduksjon. Om sjokktilstanden vedvarer, vil pasienten utvikle nyresvikt.
For å kunne gi best mulig behandling er det viktig med en rask og klar diagnose. I tillegg til en nøye avklaring av sykehistorien, vil utredning med EKG og ekkokardiografi kunne bidra til å nærmere avklare årsakssammenhenger og hvilke deler av hjertet som er mest påvirket.
Ved kardiogent sjokk er det svært viktig at den tilgrunnliggende årsaken raskt identifiseres, og om mulig behandles. Det vil ofte være behov for behandling i en intensivavdeling og at funksjonen i de vitale organene observeres nøye, herunder at det sikres frie luftveier og tilstrekkelig ventilasjon og oksygenering. Om personen har utviklet lungeødem, vil behandling med CPAP eller respiratorbehandling være aktuelt.
De ulike behandlingsstrategiene har som siktemål å bedre hjertets arbeidsvilkår. Det innebærer at iskemisk hjertemuskulatur får gjenopprettet sin blodtilførsel (reperfusjon) og blodtrykket holdes høyt nok for å sikre tilstrekkelig blodgjennomstrømming av koronararteriene og andre vitale organer. Det bør tilstrebes at hjertefrekvensen ikke er for rask eller for sakte. Eventuelle akutte blodgassforstyrrelser bør snarlig korrigeres.
Om årsaken til det kardiogene sjokket er et hjerteinfarkt av typen ST-elevasjonsinfarkt (STEMI), må pasienten raskt transporteres til et sykehus som kan utføre perkutan koronar intervensjon (PCI). Om det er forventet transporttid over 1,5–2 timer vil et alternativ være å gi personen fibrinolytisk behandling (trombolyse). Hvilken behandling som er best egnet må vurderes i hvert tilfelle av en hjertelege. Ved andre typer hjerteinfarkt hvor PCI eller trombolyse ikke er aktuelt, vil uansett tidlig behandling og stabilisering være viktig.
Det lave blodtrykket behandles med infusjon av væske og medikamenter for å opprettholde et middelarterietrykk over 65–70 mmHg. Økning av hjerteminuttvolumet med medikamenter bidrar til å normalisere sirkulasjonen. Eksempelvis kan medikamenter som dobutamin få hjertet til å pumpe kraftigere (økt inotrop effekt).
Enkelte ganger legges det inn en aortaballongpumpe for å avlaste hjertets arbeid og bedre organenes blodgjennomstrømming. Om kardiogent sjokk skyldes en akutt feil på hjerteklaffene kan akutt hjertekirurgi være aktuelt. Hjertets pumpefunksjon kan også understøttes midlertidig ved at det settes inn «pumper» som direkte bidrar til å pumpe blod, såkalte ventricular assist devices (VAD). I svært alvorlige tilfeller kan behandling med ekstrakorporal membranoksygenering (ECMO), som er en type hjerte-lungemaskin, være aktuelt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.