Kromosomene består av deoksyribonukleinsyre (DNA), som i menneskets genom utgjør 39 prosent, et stort antall forskjellige proteiner som utgjør cirka 58 prosent (blant annet histoner), samt varierende mengder ribonukleinsyre (RNA). Isolert kromosommateriale kalles kromatin. Hvert kromosom inneholder ett stort DNA-molekyl, og hvert molekyl inneholder hundrevis eller tusenvis av gener (arveanlegg). Det største humane kromosomet er estimert å inneholde cirka 300 x 106 basepar (DNA-byggesteiner) som er cirka 1/10 av det DNA som finnes i cellen. Det minste kromosomet inneholder cirka 50 x 106 basepar.
Bare om lag fem prosent av DNA i kromosomet inneholder gener. Resten av DNA inneholder ikke-kodende sekvenser og repeterte enheter av forskjellig slag. Noe av dette DNA er viktige komponenter i kromosomstrukturer som sentromerer og telomerer, mens andre finnes i områder som kalles heterokromatin fordi det lar seg farge annerledes enn det omliggende eukromatin (se kromatin). Proteinenes rolle i kromosomene er ikke helt klarlagt. De proteinene som kalles histoner (som bare finnes i cellekjernen), er sannsynligvis av grunnleggende betydning for reguleringen av genenes funksjon. De proteinene som ikke er av histon-type, består vesentlig av enzymer som er involvert i DNA-funksjoner som reparasjon, replikasjon og transkripsjon.
Oppbyggingen av kromosomet slik det kan observeres i celledelingen, er kompleks. Den enkleste enheten består av en kjede av repeterte enheter, nukleosomer, som er sammensatt av DNA krøllet rundt skiveformede proteiner. Disse krølles igjen opp rundt andre proteiner til mer og mer komplekse strukturer som til slutt danner kromatinfiberen som kan sees i lysmikroskop.
Hos bakterier og virus finnes det bare et enkelt ringformet kromosom, men i kroppscellene hos dyr og i cellene hos høyere planter forekommer kromosomene parvis. Det skyldes at individet ved kjønnet formering mottar et sett kromosomer fra faren (paternelle kromosomer) og et annet tilsvarende sett fra moren (maternelle kromosomer). Kromosomene i et par er homologe, det vil si at de bærer gener for de samme egenskapene og har samme struktur, slik at gener som hører sammen, inntar samme plass (locus) på de to kromosomene. Gener som tilhører samme locus, kalles allele gener eller bare alleler. I locus på ett kromosom kan bare ett allel finnes. Det kan være forskjellig allel på de to kromosomene i paret. Et gitt individ kan derfor ha høyst to forskjellige alleler som tilhører et gitt locus; da er vedkommende heterozygot. Har man likt allel i de to loci, er man homozygot (se også genetikk).
Antallet kromosompar er karakteristisk for arten. Det minste antallet, ett par, har man funnet hos en spolorm og det største antallet, 150 par, hos en protozo. Mennesket har 23 kromosompar i sine celler. Et av disse parene er bestemmende for kjønnet og kalles kjønnskromosomer. De andre 22 parene kalles autosomer eller autosomale kromosomer. Kjønnskromosomene er et unntak fra regelen om at kromosomene bare forekommer i homologe par. Det mannlige kjønnskromosomet, Y-kromosomet, er mye mindre enn det kvinnelige, X-kromosomet, og har relativt få gener. Kvinnen har to homologe X-kromosomer i sine celler, mens mannen har ett X-kromosom og ett Y-kromosom.
Hver cellekjerne i kroppen inneholder omtrent seks milliarder basepar. Organisert i en to µm (mikrometer) tykk tråd vil kromosomtråden til sammen være omtrent to meter lang, men likevel får den plass inne i en cellekjerne som er omtrent 1/100 µm i diameter. Kromosomene er altså en slags pakk-kasser av superspiraler der arveanleggene ligger tett i tett. I tillegg til DNA-spiralen er det også plass til forskjellige proteiner som regulerer hvilke deler av DNA som skal avleses til hvilken tid, og som også spiller en rolle for celledelingen.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.