Plateepitelkarsinom er en kreftsvulst utviklet fra basallaget i plateepitel. Hud, munnhule, spiserør, skjede og livmorhals er kledd av plateepitel. Plateepitelkarsinom er vanligst i hud, men oppstår ofte også i de andre organene. Når slik kreft oppstår i huden kalles det for kutant plateepitelkarsinom (se hudkreft).
Faktaboks
- Uttale
- plˈateepitelkarsinom
- Også kjent som
- plateepitelkreft, skiveepitelkarsinom, spinocellulært karsinom, planocellulært karsinom
Plateepitelkarsinom kan også oppstå i organer som ikke er kledd av plateepitel gjennom at det naturlige epitelet som er der endrer seg til å bli plateepitel. Dette kalles metaplasi og kan skje i bihulene, strupehodet og lungene. Metaplasi skyldes ulike typer slitasje eller skade i vevet. I luftveiene er det vanligvis sylinderepitel, mens det i urinblæren vanligvis er urotel. Ved irritasjon av disse områdene, for eksempel ved røyking, kan dette epitelet forandres til plateepitel. Eksempelvis var plateepitelkarsinomer den vanligste typen lungekreft tidligere, men endring i røykevaner antas å være årsaken til at dette ikke lenger er tilfelle.
Ubehandlet er plateepitelkarsinom en alvorlig kreftform som har tendens til å spre seg via lymfebaner til lymfeknuter og andre vev og organer, som lunge, skjelett eller hjerne. Sjansen for helbredelse er god ved tidlig behandling.
Sykdomsutvikling, behandling og prognose for plateepitelkarsinom er svært varierende. Det avhenger blant annet av:
- hvor på kroppen svulsten utvikles
- størrelse på svulsten
- hvor differensierte kreftcellene i primærsvulsten er
- om det er spredning
- hvor godt immunsystemet fungerer
Hos en med svekket immunforsvar, for eksempel etter en transplantasjon, er risikoen for spredning betydelig økt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.