E. coli-enteritt

EHEC forekommer i alle industrialiserte land, mens forekomsten i utviklingsland antakelig er liten. Reservoar for bakterien er drøvtyggere. Bakterien overføres vanligvis gjennom storfekjøtt, grønnsaker, upasteurisert melk, vann og fra person til person. EHEC kan gi alvorlig sykdom (hemolytisk-uremisk syndrom, HUS), spesielt hos barn og eldre. Bakterien ble tidligere kalt «hamburgerbakterien» etter flere utbrudd i USA med utgangspunkt i hamburger-restauranter. En lang rekke forskjellige serotyper av E. coli ble i 2005–2006 assosiert med EHEC-infeksjon, blant annet E. coli O103. Forekomsten av ulike serotyper varierer sterkt mellom ulike geografiske områder, men serotypen E. coli O157:H7 er fortsatt den viktigste fordi den gir opphav til de mest alvorlige symptomene og de største utbruddene.

EIEC er endemisk hovedsakelig i utviklingsland, men kan også opptre i industrialiserte land. EIEC-sykdom er i Norge en importsykdom, som både klinisk, epidemiologisk og bakteriologisk likner på shigellose (forårsaket av Shigella-bakterien).

EPEC er den eldste erkjente diaréfremkallende E. coli-gruppen og ble første gang påvist i 1940-årene som årsak til utbrudd av alvorlig spedbarnsenteritt i institusjoner. Slike utbrudd er i dag meget sjeldne i industrialiserte land, men globalt sett er EPEC en av de hyppigste årsakene til bakterielle gastroenteritter, som i utviklingsland ikke bare rammer småbarn, men også voksne.

ETEC er en vanlig årsak til turistdiaré hos personer fra industrialiserte land som besøker utviklingsland, men er også viktig årsak til diaré hos barn i utviklingsland. Turistdiaré forårsaket av ETEC er nesten alltid overstått før hjemkomst.

Mennesker er reservoar for ETEC, EPEC og EIEC, mens storfe er reservoar for EHEC.

• Les mer om E. coli -bakterien

Leger skal straks varsle Smittevernvakta og kommunelegen om mistenkte tilfeller av HUS (hemolytisk-uremisk syndrom) eller E. coli-enteritt. Kommunelegen bør varsle Statsforvalteren.

E. coli-enteritt er meldingspliktig til MSIS, gruppe A. Både EHEC, EIEC, EPEC og ETEC skal meldes.

Kommunelege, Folkehelseinstituttet og andre instanser skal varsles ved utbrudd, ved mistanke om overføring med næringsmidler, eller ved smitte fra dyr.

Inkubasjonstid for EHEC er vanligvis tre til fire dager, men kan være 1–14 dager. For EIEC er inkubasjonstiden vanligvis ti til tolv timer. For EPEC er inkubasjonstiden ukjent, for ETEC er den typisk 24–72 timer.

De første symptomene på EHEC-infeksjon er vanligvis magesmerter og diaré. Generelt nedsatt allmenntilstand og oppkast kan forekomme, men feber er sjelden. Etter to til tre dager blir diaréen vanligvis blodtilblandet. Pasienter med blodig diaré har ofte sterke magesmerter og smerter når de har avføring. Normalt vil symptomene forsvinne i løpet av en ukes tid.

EHEC-infeksjon kan etter initial vandig diaréfase gi massiv, blodig diaré med varighet fire til ti dager, noe lengre hos barn.

Hos fem til ti prosent av dem som får symptomer ved EHEC-infeksjon – særlig hos mindre barn og eldre – kan det i løpet av 2–14 dager utvikles hemolytisk-uremisk syndrom (HUS), som er en tilstand som kjennetegnes av:

• hemolytisk anemi
• nyresvikt (med uremi)
• lavt antall blodplater (trombocytopeni)

Tilstanden kan blant annet medføre avtagende urinproduksjon, proteinuri eller hematuri. Fall i blodplater (trombocytter) kan medføre generelle blødninger. Man kan også se kramper, som skyldes høyt blodtrykk eller elektrolyttforstyrrelser.

Ved mistanke om HUS bør pasienten straks innlegges på sykehus. Dødelighet hos barn med HUS er tre til fem prosent, og rundt ti prosent utvikler kronisk nyresvikt.

EIEC gir et dysenteri-liknende bilde med diaré, kraftige magesmerter og feber.

EPEC gir vanligvis vandig diaré med feber. EPEC ser ut til å kunne være en av meget få bakterielle årsaker til kronisk spedbarnsdiaré.

ETEC gir vandig diaré, magesmerter og kvalme, vanligvis uten feber. Symptomene er vanligvis meget kortvarig.

EHEC blir verifisert ved hjelp av gener som blant annet koder for shigalignende toksiner. Alle mistenkelige prøver skal sendes til Folkehelseinstituttet som rutinemessig utfører epidemiologiske markøranalyser, vesentlig basert på DNA-profilanalyser. En lang rekke forskjellige serotyper av E. coli har nå vært assosiert med EHEC-infeksjon. E. coli O157: H7 er fortsatt den viktigste EHEC-gruppen som gir opphav til den alvorligste sykdommen og de største utbruddene. Det er også denne gruppen som er enklest å påvise hos pasientene, og flere laboratorier undersøker i realiteten fortsatt bare med henblikk på denne varianten. Det er derfor mulig at EHEC som finnes innen øvrige serogrupper av E. coli i stor grad blir oversett. Shigatoksinproduksjon er en essensiell patogenitetsfaktor hos alle EHEC, og nyere metodikk gjør det mulig å ta utgangspunkt i påvisning av shigatoksin/shigatoksingener slik at non-O157 EHEC ikke ekskluderes. Dette er viktig fordi flere av E. coli-enterittutbruddene skyldes andre EHEC-varianter, som E. coli O103 ved utbruddet i 2006.

EPEC blir bestemt på grunnlag av serotypetilhørighet samt forekomst av et intimingen (genet som koder for adheranseproteinet intimin). Indikasjon er diaré hos barn under to år innlagt i institusjon.

EIEC blir påvist med en gentest som finner invasiv egenskap. Prøve bør kun tas ved typisk dysenteriliknende klinisk bilde og etter opphold i endemisk område.

ETEC verifiseres med påvisning av gener som koder for de aktuelle toksinene. Selv om dette er en hyppig turistsykdom, vil langt de fleste ha kvittet seg med mikroben før hjemkomst til Norge, og det er praktisk talt ingen indikasjon for undersøkelsen i Norge.

Alle med blodig diaré bør ta avføringsprøve til bakteriologisk undersøkelse og blodprøve med tanke på hemoglobin, hvite blodceller (differensialtelling), blodplater og nyrefunksjon, samt undersøkelse av urin (urinprøve) med tanke på protein og blod.

Barn med ikke-blodig diaré bør også om mulig få utført undersøkelse av urin med tanke på protein og blod. Påvises proteinuri (protein i urinen) og/eller hematuri (blod i urinen), anbefales avføringsprøve og eventuelt konsultering med barnelege. Uavhengig av resultatet av disse prøvene bør man generelt være liberal med å ta avføringsprøve av barn som kan ha spist de aktuelle produkter av pølse eller deigprodukter de siste to ukene før symptomdebut, enten diaréen er blodig eller ikke.

Mulig indirekte kontaktsmitte med EHEC tilsier at ethvert påvist tilfelle følges opp med undersøkelser blant familie og andre nære kontakter, og oppklaring av utbrudd skjer i samarbeid med det lokale Mattilsynet og eventuelt Folkehelseinstituttet. Alle isolater skal sendes inn til Folkehelseinstituttet for epidemiologiske markørundersøkelser. Ingen spesielle tiltak i nærmiljøet er nødvendig ved påvisning av andre typer E. coli.

Det kreves spesiell oppfølging med kontroller hos personer som har fått påvist tarmpatogene E. coli og som arbeider i:

• næringsmiddelindustri (inkludert serveringssteder) med direkte eller indirekte kontakt med næringsmidler
• helsesektor med direkte kontakt (inkludert servering av mat) med pasienter som er særlig utsatt for infeksjonssykdommer, eller der infeksjoner vil kunne ha særlig alvorlige konsekvenser (for eksempel premature barn, pasienter ved intensivavdeling og lignende)

Ved slikt arbeid skal man ikke utføre sitt ordinære arbeid mens man har symptomer, og før det ved EHEC foreligger fem negative avføringsprøver og ved EIEC tre negative avføringsprøver, tatt med minst 48 timers mellomrom.

Første kontrollprøve bør tas tidligst to til tre dager etter symptomfrihet. Familiemedlemmer eller andre nære kontakter til en person som har diarérelatert HUS håndteres på samme måte som pasienter med verifisert EHEC. På bakgrunn av utbruddets alvorlighetsgrad, bør barn under ti år ha tre negative avføringsprøver før de kan gå tilbake til skolen.

Kontrollprøver er ikke nødvendig ved EPEC eller ETEC.

Barn som har fått påvist EHEC, bør ha fem negative kontrollprøver med minst 48 timers mellomrom før barnet kan vende tilbake til barnehagen. Barn som har fått påvist EIEC, bør ha tre negative kontrollprøver før barnet kan vende tilbake til barnehagen.