I løpet av fødselsprosessen skal fosteret ut av morens kropp og ut i luften. Fosteret ligger inne i livmoren og får oksygen via morens blod gjennom morkake og navlesnor. Fosteret er omgitt av omkring en liter fostervann. Mellom fostervannet og livmorveggen er det to fosterhinner, vannhinnen («amnion») og årehinnen («chorion»).
Livmoren er et muskuløst hulorgan. Livmorveggen består av glatt muskulatur. med forskjellig fiberretning. Når fødselen starter, begynner muskelcellene i livmoren å trekke seg sammen og skyver fosteret lengre ned i fødselskanalen. Dette kalles fødselsrier. De kan komme med 10-15 minutters intervaller i starten av fødselen, øker i hyppighet etter hvert og kommer gjerne med tre-fire minutters intervaller og varer i omkring ett minutt mot slutten.
Morkaken fungerer blant annet som fosterets lunger, forsyner fosteret med oksygenrikt blod og transporterer karbondioksyd tilbake. En morkake som av ulike grunner ikke fungerer godt nok, kan gjøre at fosteret får redusert oksygentilførsel.
Under hver ri blir blodforsyningen til morkaken, og derved oksygentilførselen til fosteret, redusert. Fostervannet gjør at trykket inne i livmoren blir jevnt fordelt og hindrer kompresjon av morkaken.
Gjennom evolusjonen har fosteret tilpasset seg, slik at det skal tåle stresset og endringene i oksygentilførsel under fødselen. Fosterblodet har en spesiell type hemoglobin i de røde blodcellene, føtalt hemoglobin. Det binder mer oksygen enn voksent hemoglobin. Dette gjør at fosteret vanligvis har et oksygenoverskudd. Fosterblodet har en høy andel hemoglobin, og blodstrømmen til vevet er høy. I tillegg vil fosteret lagre store mengder glykogen direkte i cellene i morkaken, i tillegg til i leveren. Glykogenet kan bli omdannet til glukose og dermed energi.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.