Munnslimhinnebetennelser, samlebetegnelse på betennelser i munnhulens slimhinne. Betennelsesforandringer navngis også etter lokaliseringen i munnen (tannkjøtt-gingivitt, tungeslimhinne-glossitt, lepper og munnvik-cheilitt).

Munnslimhinnen kan utsettes for bakterie-, virus- og soppinfeksjon, immunologiske og allergiske mekanismer eller påvirkes av stråling, varme og mekaniske gnag. Når disse former for angrep overgår munnslimhinnens og kroppens motstand og immunforsvar, vil betennelser i munnslimhinnen kunne oppstå. Nedsatt allmenntilstand, visse sykdommer som for eksempel dårlig kontrollert diabetes mellitus og leukemi, nedsatt spyttproduksjon og røyking, er viktige faktorer som kan redusere forsvaret mot de ovennevnte påvirkningene slik at munnslimhinnebetennelser oppstår. I munnhulen finnes normalt en mengde forskjellige mikroorganismer, bakterier, sopp og virusarter, og blant disse er det mange arter som kan forvolde sykdom. Når symptomgivende infeksjoner i munnhulen likevel er forholdsvis sjeldne, skyldes det bl.a. at mikroorganismene konkurrerer innbyrdes og holder hverandre i sjakk, slik at ingen arter får mulighet til å formere seg så sterkt at slimhinnen angripes. Hvis denne balansen forrykkes, f.eks. ved behandling med et antibiotisk stoff som dreper flere av bakteriene, kan resultatet bli en infeksjon med sopp som er ufølsom for det stoffet som er brukt.

Spyttet yter en betydelig beskyttelse mot infeksjon i munnhulen. Mennesker med nedsatt spyttsekresjon, for eksempel pga. medikamenter, pga. Sjögrens syndrom eller etter bestråling mot munnen, er særlig utsatt for å få munnslimhinnebetennelser. Spyttet har ikke stor bakteriedrepende evne, men det fjerner uavbrutt talløse mikroorganismer, som transporteres ned i magesekken, hvor de går til grunne. Spyttsekresjonen stimuleres ikke bare av matinntak, men også av talemusklenes og ansiktsmuskulaturens bevegelser. Pasienter som på grunn av alvorlig sykdom er blitt sløvet, er derfor også meget utsatt for å få munnslimhinnebetennelser. Munnpleien er for dem en særlig viktig del av sykepleien. Også ved ansiktslammelse kan stomatitt være en komplikasjon.

Enkelte barnesykdommer (meslinger, vannkopper) er, eller kan være, ledsaget av utbrudd i munnslimhinnen. Allergisk overfølsomhet, bl.a. mot medikamenter, kan også forårsake voldsomme slimhinnereaksjoner med blæredannelse og hevelse. Det finnes også flere immunologiske sykdommer der det oppstår betennelse og sårdannelse i munnslimhinnen, ofte ved at det er betennelsesforandringer rundt blodårene (vaskulitt). Pasienter med tannproteser som passer dårlig til kjevene, kan få mekaniske gnag med betennelse og sårdannelse som kan bli sekundært infisert med sopp.

De klassiske akutte lokale betennelsessymptomer er rødhet, varme, hevelse, smerter og nedsatt funksjon. Regionale symptomer er ømhet i lymfeknuter på halsen, og generelle symptomer er påvirket allmenntilstand, feber og endring av visse blodprøver. Ved de letteste formene for munnhulebetennelse er det bare lett rødhet og hevelse av slimhinnen, og sviing når man spiser. Det kan oppstå smertefulle sår som ofte får et hvitlig belegg (fibrin).

Høy feber sees ved sykdommer hvor den allmenne motstandskraften mot infeksjon er nedsatt (bl.a. diabetes mellitus og blodsykdommer som agranulocytose og leukemier), ved forgiftninger med tungmetaller (kvikksølv, bly) og ved alvorlig underernæring (proteinmangel og mangel på B- og C-vitaminer).

Kroniske betennelser gir mindre uttalte symptomer, men det kan være rødhet i slimhinnen, dårlig ånde og vond smak samt små blødninger.

Tannkjøttet (gingiva) er den del av munnslimhinnen som ligger an mot tennene. Tannkjøttbetennelse (gingivitt og marginal periodontitt) skyldes bakteriebelegg på tennene og er de viktigste og mest utbredte betennelsestilstander i munnslimhinnen. Ved frembrudd av visdomstenner i underkjeven oppstår ofte en slimhinnefold og en grop ved bakerste tann, og her samles bakterier som kan gi en akutt eller kronisk betennelse (perikoronitt).

Vincents angina er en særlig alvorlig form for munnslimhinnebetennelse, med kraftig infeksjon i munngulvet, halsen og tonsillene og skyldes visse munnhulebakterier. Sårdannelsene og belegget ved denne tilstanden kan minne om halsdifteri. Det oppstår dype, smertefulle sår/ulcerasjoner som dekkes av gulaktig belegg. Et karakteristisk symptom er den råtne lukten som kommer fra det nedbrutte vevet. Sykdommen kan behandles med antibiotika.

Virusinfeksjoner med blæredannelse i slimhinnen forekommer særlig hos barn og unge. Mest vanlig er en infeksjon med herpes simplex-virus, som kan gi akutt tannkjøttbetennelse og multiple sår i munnslimhinnen (primær herpetisk gingivostomatitt). Denne tilstanden kan være svært smertefull, og det kan oppstå feber med 5–8 dagers varighet. Sykdommen kan gi ernæringsmessige problemer hos småbarn på grunn av spisevegring, men krever ellers ingen behandling. Man regner forkjølelsessår på leppen som et uttrykk for tidligere gjennomgått herpesvirusinfeksjon, der ytre påvirkninger og nedsatt allmenntilstand aktiverer ny gjentatt lokal infeksjon forårsaket av virus i nervefibrer.

Andre virustyper, bl.a. virus som gir meslinger, vannkopper og hånd-, fot- og munnsykdom, kan også gi betennelser eller blemmedannelse i munnslimhinnen.

Soppinfeksjoner i munnhulen sees oftest hos spedbarn, hos allment svekkede pasienter og hos mennesker med tannproteser. I de fleste tilfellene dreier det seg om candidiasis, en infeksjon med Candida albicans, som danner hvitlig belegg som kan skrapes bort, på slimhinnen som under belegget er rød og irritert. Infeksjonen behandles vanligvis med et soppmiddel i form av sugetabletter eller mikstur eller skyllevæske. Protesebærere bør være ytterst omhyggelige med renhold av protesen, da selv mikroskopiske matrester som gjemmer seg i protesen, kan gi god grobunn for sopper. Om natten bør protesen oppbevares i en desinfiserende væske.

Aftøs stomatitt (se after) er en tilstand med en eller flere velavgrensete smertefulle ulcerasjoner i munnslimhinnen. Sårene er dekket av fibrin og gror etter én til to uker. Årsaken er ukjent og kan være immunologisk/allergisk. Tilstanden kommer ofte igjen, særlig ved stressituasjoner.

Se også munnhulesykdommer.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.