Munnslimhinnebetennelser er en samlebetegnelse på betennelser i munnhulens slimhinne. Betennelsesforandringer navngis også etter lokaliseringen i munnen, som tannkjøtt (tannkjøttbetennelse), tungeslimhinne (glossitt), lepper, munnvik (cheilitt).

Munnslimhinnen kan utsettes for mange faktorer som kan gi betennelse:

Når disse formene for påvirkninger overgår munnslimhinnens og kroppens motstand og immunforsvar, vil betennelser i munnslimhinnen kunne oppstå.

En rekke faktorer kan redusere kroppens motstandsevne:

I munnhulen finnes normalt en mengde forskjellige mikroorganismer (bakterier, sopp og virus), og mange av disse kan blant disse er det mange arter som kan forårsake infeksjon når de får sjansen til det, såkalt opportunistisk infeksjon. Med unntak av tannkjøttbetennelse, periodontitt og karies er symptomgivende infeksjoner i munnhulen sjeldne. Det skyldes blant annet at mikroorganismene er en del av menneskets normalflora og lever i all vesentlighet i symbiose verten, det vil si mennesket.

Spyttet yter en betydelig beskyttelse mot infeksjon i munnhulen. Mennesker med nedsatt spyttsekresjon (hyposalivasjon), for eksempel på grunn av medikamenter, Sjögrens syndrom eller etter bestråling mot hodet, er særlig utsatt for å få munnslimhinnebetennelser. Spyttet har ikke stor bakteriedrepende evne i seg selv, men det fjerner uavbrutt talløse mikroorganismer, som svelges og transporteres ned i magesekken, hvor de går til grunne. Videre inneholder spytt antistoffet IgA mot bakterier som kroppen anser som uheldige. Disse antistoffene får bakteriene til å klumpe seg sammen og gjennom det forhindrer dem i å binde seg til overflater i munnen samtidig som de lettere svelges.

De klassiske symptomene på betennelse er:

  • rødhet
  • varme
  • hevelse
  • smerter
  • nedsatt funksjon

Vanlige symptomer utenfor det betente området er ømhet i lymfeknuter på halsen, påvirket allmenntilstand og feber.

Ved de letteste formene for munnhulebetennelse er det bare lett rødhet og hevelse av slimhinnen, og svie når man spiser. Det kan oppstå smertefulle sår som ofte får et hvitlig belegg av fibrin.

Kroniske betennelser gir mindre uttalte symptomer, men det kan være rødhet i slimhinnen, dårlig ånde og vond smak samt små blødninger.

Tannkjøttbetennelse (periodontitt, gingivitt og marginal periodontitt) skyldes bakteriebelegg på tennene og er de viktigste og mest utbredte betennelsestilstander i munnslimhinnen.

Vincents angina er en særlig alvorlig form for munnslimhinnebetennelse, med kraftig infeksjon i tannkjøttspapillene, munngulvet, halsen og mandlene.

Virusinfeksjoner med blæredannelse i slimhinnen forekommer særlig hos barn og unge. Blærene er små gulhvite, knappenålsstore hevelser i slimhinnen under den første delen av utbruddet. Blærene er fulle av virus, og når blærene sprekkes spres viruspartiklene raskt til resten av munnhulen. Får de etablert seg i små sår og skader vil ytterligere smerte og rødhet komme som følge av spredningen. Mest vanlig er en infeksjon med Herpes simplex-virus, som kan gi akutt tannkjøttbetennelse og flere sår i munnslimhinnen (primær herpetisk gingivostomatitt). Denne tilstanden er som regel svært smertefull men opptrer kun i tannkjøttets og munnslimhinnens overflate. Den trenger ikke dypere enn overflatevevet, epitelet. Det kan oppstå feber med 5–8 dagers varighet. Sykdommen kan gi ernæringsmessige problemer hos småbarn på grunn av spisevegring da det ofte er vondt å få noe som helst, som for eksempel å ha mat i munnen, men krever ellers ingen behandling. Tilstanden går som regel over innen 10 dager etter utbruddet og det viktigste er god munnhygiene og tilføre pasienten rikelig med væske og sørge for ernæring. Antivirale midler kan også foreskrives til voksne pasienter.

Sekundærinfeksjon med herpesvirus kalles ofte «forkjølelsessår» på for eksempel leppen.

Det er flere typer virussykdommer som kan gi betennelse i munnslimhinnen:

Soppinfeksjoner i munnhulen sees oftest hos spedbarn, hos allment svekkede pasienter og hos mennesker med tannproteser. I de fleste tilfellene dreier det seg om en infeksjon med sopparten Candida albicans, som danner hvitlig belegg på slimhinnene. Av og til kan man også se sårdannelse der soppinfeksjonen har stått lenge. Det hvitlige belegget, soppveksten, kan skrapes bort og dette skiller soppinfeksjon fra hvitlige forandringer i selve munnslimhinnens celler som kalles leukoplakie. Skraper man bort et sopplag ligger slimhinnen under belegget rød og irritert tilbake.

Den andre vanlige årsaken til soppinfeksjon i munnslimhinnen er langvarige og/eller hyppige antibiotikakurer for infeksjoner i kroppen for øvrig. Dette kan gi opportunistisk infeksjon.

Afte er en tilstand med en eller flere velavgrensete, smertefulle sårdannelser i munnslimhinnen. Årsaken er ukjent.

  • Se hovedartikkelen afte

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.