Huggorm (foto)

Huggorm, Vipera berus, Nord-Europas eneste giftslange. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Skogflått
Ixodes ricinus. Skogflåtten er utbredt i kystnære strøk på Østlandet.
Av /Biopix.
Lisens: CC BY NC 3.0

Bittsår er sår forårsaket av bitt fra mennesker, dyr, slanger (som hoggorm) og insekter (se insektstikk). Dyrebitt (oftest hund eller katt, men også hest eller mindre kjæledyr) med åpent sår kan medføre infeksjon, i sjeldne tilfeller stivkrampe, og de bør derfor alltid vurderes av lege med henblikk på opprensing og antibiotikabehandling.

Det er anslått at opp til en prosent av alle som kommer til legevakt, gjør det på grunn av en bittskade. Store sår trenger kirurgisk behandling. Stivkrampevaksine gis som regel forebyggende når huden er skadet og alltid ved dypere sår.

Skal man til utlandet bør man ta stivkrampevaksinen før man reiser. Det er viktig å få rask medisinsk oppfølging dersom man blir bitt av et dyr i utlandet. Vaksine mot rabies bør helst gis senest to dager etter man er bitt.

Infeksjon som følge av bittskade fra mennesker og dyr kan forårsakes av smittestoffer i munnfloraen hos den som har bitt, eller fra hudflora hos den som er blitt bitt.

Insektbitt kan føre til infeksjonssykdommer ved at insektene fungerer som vektorer for overføring av infeksjonssykdommer som malaria og borreliose. I tillegg kan stikk fra insekter som veps, humle og bie føre til alvorlige allergiske reaksjoner.

Dyrebitt

I tillegg til infeksjoner kan dyrebitt føre til skader som krever kirurgi og psykologiske traumer. På verdensbasis er bittsår fra dyr en viktig årsak til sykehusinnleggelser, sykdom og død. Ifølge WHO (2018) fører for eksempel hundebitt til titalls millioner sårskader hvert år. Barn er mest rammet.

Rabies er en farlig zoonose, som kan komme etter bitt av flere dyr som hunder, katter, aper, flaggermus, rever, vaskebjørn og stinkdyr. Den vanligste smittebærer er hund. Europeere blir sjeldent smittet, og da oftest i forbindelse med reiser til andre verdensdeler.

I Norge er bittskade som stammer fra hund vanligst, dernest fra katt. Bittskader fra ville dyr, husdyr og andre kjæledyr, som gnagere, utgjør en mindre andel. Opptil 20 prosent av bittsår fra hund blir infisert av sykdomsfremkallende mikroorganismer, mens opptil 85 prosent av bittskader fra katt medfører en infeksjon.

I land som India utgjør apebitt opptil 20 prosent av bittskadene. Turister er i risikogruppen. Apebitt kan gi infeksjoner som Simian Herpes B virus , som ubehandlet kan forårsake alvorlig sykdom og død.

Dyrebitt kan forårsake blandingsinfeksjoner, noe som betyr at det er flere typer mikroorganismer som forårsaker infeksjonen. Streptokokker og stafylokokker er bakterierier som ofte kan forårsake infeksjoner som følge av dyrebitt. Katter og hunder kan være bærere av bakterien Capnocytophaga canimorsus, som kan føre til alvorlig infeksjonssykdom med bakteremi og sepsis. Andre bakteriearter som kan overføres ved bitt av hund eller katt og føre til sykdom er enkelte arter i slekten Pasteurella. Infeksjon med Pasteurella multocida som følge av kattebitt kan gi flere typer alvorlige infeksjoner inkludert endokarditt og meningitt.

Tiltak ved dyrebitt

Dyrebitt kan føre til infeksjoner, og bittskader kan derfor kreve behandling med antibiotika. Man bør derfor ta kontakt med lege dersom man er blitt bitt i slik grad at huden er punktert. Stopp eventuell blødning ved å trykke bandasje mot såret.

Man bør også oppsøke lege dersom man ser symptomer eller tegn på infeksjon som rødhet, hevelse, varme, og/eller smerte.

Dersom man er bitt i utlandet, spesielt i områder der det forekommer rabies, må man kontakte leges snarest.

Forebygging av dyrebitt

Mange millioner mennesker blir bitt av hunder hvert år, og det er viktig at folk, og spesielt barn, blir informert om at hunder kan bite, samt lære dem å ta forhåndsregler når de er i nærheten av hunder. Små barn skal ikke være alene med hund uten tilsyn, og hunder skal få være i fred i en del situasjoner som når de spiser eller drikker. Man skal ikke nærme seg ukjente hunder, og ikke se dem direkte inn i øynene. Når hunder er sammen med valpene sine eller er syke må man også være ekstra oppmerksomme på at de kan bite. Man skal ikke erte, løpe, være brå eller lage høye lyder når man er i nærheten av hunder. Noen hunder liker ikke, eller kan føle seg truet hvis man inntar området deres (territoriet), eller hvis de hviler eller sover.

Menneskebitt

Bittskader fra mennesker kan føre til infeksjoner med bakterier som gule stafylokokker, streptokokker, Eikenella corrodens og anaerobe bakterier. Et virus som kan smitte ved menneskebitt er hepatitt B.

Tiltak ved menneskebitt

Kontakt lege dersom bittskaden er så omfattende at huden er punktert. Stopp eventuell blødning ved å trykke bandasje mot såret.

Huggormbitt

Ifølge WHO (2018) er det anslått at fem millioner mennesker bitt av slanger hvert år. I Norge finnes kun en giftslange, og det er huggormen (Vipera berus). Den kan bite for å forsvare seg hvis mennesker kommer for nærme, og den føler seg truet.

Bittmerker på huden ser ut som to prikker med avstand på 3-9 millimeter. Nesten en tredjedel av bittene er tørre, noe som betyr at huggormen ikke har sprøytet gift inn i bittsåret. Giften i huggormens gifttenner inneholder antikoaguleringsfaktorer, som er stoffer som øker den indre blødingen, samt gifter som fører til nekrose.

Tegn og symptomer på bitt er i tillegg til to små bittmerker hevelse, rødhet og smerte rundt bittmerkene. Alvorlig forgiftninger kan i tillegg gi symptomer som kvalme og magesmerter, oppkast, dårlig allmenntilstand med lavt blodtrykk, økt puls og vansker med å puste. Hvor alvorlig forgiftningen er avhenger blant annet av mengden gift som er kommet i kroppen, og om man reagerer allergisk på giften.

Tiltak ved huggormbitt

Hvis man blir bitt av huggorm, må man kontakte lege så snart som mulig. Personer som er blitt bitt i andre kroppsdeler enn armer og bein, samt barn, eldre, gravide, og personer med svekket immunforsvar eller allergi må raskest mulig på sykehus.

For å begrense spredningen av giften er det viktig å holde seg i ro hvis man er bitt av hoggorm. Man skal helst ikke gå selv, og om forflytning må skje bør barn bæres. Om mulig hold kroppsdelen som har bittskaden helt i ro, gjerne hevet. Det er anbefalt å ikke røre bittsåret, det vil si ikke gjøre noe forsøk på å suge ut eller klemme ut giften.

Hvis du har et dyr som er bitt av hoggorm så forsøk å hold det i ro og kontakt veterinær.

Insektstikk og bitt fra edderkoppdyr

Insektstikk kan regnes som bitt. Insekter, som veggedyr, lopper, lus, mygg og klegg må bite eller stikke for å suge blod. Bitt fra edderkopper som finnes i Norge kan føre til smerte, svie og kløe, men er ufarlig. Kløen og irritasjonen fra insektsstikk og bitt skyldes ofte at immunforsvaret vårt reagerer på proteiner i spyttet til insektet som sprøytes inn ved bittet, og det frigjøres histamin lokalt rundt stikk eller bittstedet. Proteinene gjør at blodet ikke koagulerer, og histaminene i kroppen binder disse fremmede proteinene. Andre hudreaksjoner inkluderer blant annet hevelse og utslett. Når man klør mye, kan dette føre til kloremerker og infeksjon.

Blodsugende insekter og enkelte edderkoppdyr kan også være bærer av sykdomsfremkallende mikroorganismer som overføres til mennesket via bitt. Et kjent eksempler er midden skogflått, som kan smitte oss med en rekke alvorlige infeksjonssykdommer, inkludert borreliose og skogflåttencefalitt, også kalt TBE virus. Et annet kjent eksempel er Anopheles-myggen, som kan smitte oss med malariaparasitten Plasmodium. I Norge er det sjelden mygg er bærer av infeksjonssykdommer. Enkelte kan reagere allergisk på myggstikk, og i sjeldne tilfeller kan det oppstå allergisk sjokk.

Tiltak og forebygging av flåttbitt

Flåttbitt kan forebygges gjennom å dekke til bar hud, bruke insektmiddel både på hud og tøy, samt unngå høyt gress og annen høy vegetasjon. Inspiser huden på kvelden, og gjerne dusj. Før ferdsel i utsatte områder anbefales skogencefalittvaksine. TBE-viruset smitter nemlig med en gang man er bitt av flått, så det hjelper ikke å fjerne flåtten når den først har bitt. Overføring av borreliabakterien skjer derimot ikke umiddelbart, men tar ett til to døgn etter at flotten av bitt seg fast i huden. Har du flåttbitt, fjern flåtten og vask bittsteder med såpevann eller desinfiserende middel. Kontakt lege dersom det oppstår utslett, ved symptomer som ligner influensa eller sykdomsfølelse i etterkant av flåttbitt

Forebygging av myggstikk

Før reise til områder med risiko for alvorlige myggbårne infeksjonssykdommer, kan det være aktuelt med forebyggende legemidler. Dette gjelder spesielt tropiske og subtropiske områder, der mygg kan overføre sykdommer som denguefeber, chikungunyafeber, zikafeber, japansk encefalitt og gulfeber. Det er anbefalt å forebygge myggstikk ved å bruke myggmidler, klær som dekker huden, og myggnett om natten.

Stikk fra bie, veps og humle

Stikk fra bie, veps og humle kan være smertefullt, og det kan oppstå allergiske reaksjoner, i verste fall allergisk sjokk. Ved stikk sprøytes giften inn gjennom brodden. Dersom brodden sitter igjen på stikkstedet, bør den fjernes. Etter stikk oppstår det lokale reaksjoner som rødhet, svie, hevelse, smerte og kløe. Stikk i munnen eller halsen kan være farlig på grunn av at hevelse kan føre til trange luftveier og pusteproblemer.

Tiltak og forebygging mot stikk fra bie, veps og humle

Alle som er allergiske mot veps, bie humle bør ha motgift tilgjengelig. Allergisk sjokk kan være dødelig, og krever umiddelbar medisinsk behandling.

Ta kontakt med lege om det er mange stikk samtidig, eller dersom man mistenker allergisk reaksjon, har tidligere reagert allergisk på insektsstikk, er stukket inni munnen, halsen eller i øyne. Det finnes mange ulike symptomer på allergisk reaksjon. Dersom man opplever hevelse og utslett (elveblest), hoste og pustebesvær, svimmelhet, blek, lavt blodtrykk eller besvimelse må man raskest mulig få legebehandling.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne linker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg