Leppe-ganespalte
Leppe-ganespalte kan behandles med rekonstruktiv kirurgi med godt resultat.
Leppe-ganespalte
Av /Shutterstock.

Medfødte misdannelser er en stor gruppe medfødte strukturelle utviklingsavvik. Slike utviklingsavvik kan forekomme isolert eller som del av genetiske syndromer.

Noen av årsakene er deformering, avsnøring eller malformasjon av deler av kroppen. Kun malformasjoner er primære utviklingsavvik, der utviklingen av spesifikke celler eller vev i fosterlivet ble forstyrret. Årsaken har betydning for pasientens prognose og for sannsynligheten for gjentakelse hos søsken eller i senere generasjoner.

Rundt tre prosent av alle nyfødte har et strukturelt utviklingsavvik som har noe mer enn rent kosmetisk betydning. De hyppigst forekommende medfødte strukturelle utviklingsavvikene er de såkalte nevralrørsdefektene, pylorusstenose (trang utgang fra magesekken), klumpfot og leppe-kjeve-ganespalte.

Mange strukturelle utviklingsavvik oppdages ved ultralydundersøkelse i svangerskapet eller i nyfødtperioden. Enkelte medfødte strukturelle utviklingsavvik kan og bør behandles kirurgisk.

Økt inntak av folat den første tredjedelen av svangerskapet kan forebygge flere av de strukturelle utviklingsavvikene.

Typer

Deformering

En deformering er en forandret form av deler av barnets kropp, oftest brusk, bein eller ledd. Dette skyldes mekaniske krefter, for eksempel på grunn av uvanlig form på eller plassmangel i livmoren, som for eksempel tvillinger, for lite fostervann eller at fosteret av andre årsaker ikke får beveget seg fritt. Disse tilstandene kan i mange tilfeller rette seg etter fødselen.

Deformering av foten kalles klumpfot. Klumpfot er som regel harmløst, og kan rette seg av seg selv eller med fysioterapi. En sjelden gang er klumpfot et symptom på en arvelig nerve- eller muskelsykdom der fosteret på grunn av sykdommen ikke kunne bevege seg som normalt i fosterlivet.

Avsnøring

Med avsnøring menes at noe snører seg rundt en kroppsdel som allerede var normalt utviklet slik at blodsirkulasjonen blir hemmet og delen blir skilt fra kroppen. Sannsynligheten for gjentakelse er lav.

Det har lenge vært antatt at såkalte amniotiske bånd («slintrer» som er rester av fosterhinnen) kan surre seg rundt én eller flere kroppsdeler og hemme blodsirkulasjonen. Amniotiske bånd er én av flere mulige forklaringer på dysmeli.

Det er typisk for avsnøring at mangelen omfatter flere forskjellige typer vev i et område, slik som hud, muskler og bein. Skaden er ikke begrenset til steder som vanligvis har utviklingsavvik. Blødning eller sammenklebing av sårflater kan bidra til forandringen.

Dysplasi

Hofteleddsdysplasi på høyre side (pil) der leddhodet på lårbenet ligger litt utenfor leddskålen.

Dysplasi betyr forstyrrelse av veksten til celler og vev. To eksempler på medfødte dysplasier er hofteleddsdysplasi og dysplasi av én eller begge nyrene. Begge disse tilstandene forekommer relativt hyppig.

Malformasjon

Et barn som har fosterskader
Et fotograf av Terry Wiles (til høyre) som ble født med misdannelser på grunn av talidomid.

Ved malformasjoner er utviklingen av spesifikke celler eller vev forstyrret. Malformasjonen kan være resultat av unormal vandring (migrasjon) av celler tidlig i fosterutviklingen, forsinkelse i programmert celledød, forstyrret celledeling eller mangelfull sammenføyning (fusjon) av vev.

Malformasjonen kan omfatte ett eller flere organsystemer, og årsaken kan være multifaktoriell, en kromosomforandring eller en arvelig enkeltgenfeil.

Ved enkeltgenfeil kan sannsynligheten for gjentakelse hos søsken være 25 eller 50 prosent. Det vanligste er imidlertid at malformasjoner har multifaktoriell årsak, der kjente eller ukjente ytre faktorer samvirker med individets genetiske bakgrunn. Da er sannsynligheten for gjentakelse relativt liten, gjerne mindre enn 5 prosent.

Leppe- og ganespalte har oftest multifaktoriell årsak, og skyldes mangelfull fusjon. Sammenhengende fingre (syndaktyli) skyldes derimot manglende normal tilbakedannelse av vevet som finnes mellom fingrene når de blir dannet. Alle de hyppigste malformasjonene, strukturelle hjertefeil, nevralrørsdefekter og leppe- og ganespalte har oftest multifaktoriell årsak.

Ytre faktorer kan alene gi malformasjoner. Hvis den gravide blir smittet med barnesykdommen røde hunder, kan fosteret utvikle blindhet, døvhet, hjertefeil eller hjerneskade. Diabetes eller fenylketonuri hos den gravide kan også føre til malformasjoner hos fosteret. Det samme gjelder visse medikamenter.

Antibiotika av typen aminoglykosider kan gi hørselstap hos barnet, og epilepsimedisinen valproat kan gi økt risiko for ryggmargsbrokk. Kokain kan gi hjerneblødning, morkakeløsning og for tidlig fødsel. Slike effekter kalles teratogene (av gresk teratos, 'uhyre, monster').

På 1960-tallet førte innføring av det kvalmestillende medikamentet talidomid til en skandale, der svært mange barn ble født med strukturelle utviklingsavvik i form av dysmeli eller andre reduksjonsdefekter (der lemmer er forkortet) fordi deres mødre hadde fått medisinen i svangerskapet.

Genetiske syndromer

De fleste medfødte strukturelle utviklingsavvik forekommer isolert, det vil si uten andre avvik hos fosteret eller barnet. Disse har oftest multifaktoriell årsak, er altså ikke arvelige i vanlig forstand. Av og til forekommer flere forskjellige avvik sammen i en kjent kombinasjon. Det kan da hende at fosteret har en genetisk sekvens eller assosiasjon, eller et genetisk syndrom.

Ved en genetisk sekvens, for eksempel Robins sekvens, er det ene avviket et resultat av det andre, som ved en kjedereaksjon. Ved en assosiasjon er sammenhengen og årsaken usikker. Ved et syndrom er det mer sannsynlig at en genetisk årsak ligger til grunn, som gir grunnlag for genetiske undersøkelser for å finne årsaken og vurdere sannsynligheten for gjentakelse hos slektninger.

Syndromer kan også ha en ytre årsak. Fostre som har vært utsatt for alkohol i svangerskapet kan utvikle føtalt alkoholsyndrom, som kan innebære veksthemning, uforholdsmessig lite hode, psykisk utviklingshemning eller lærevansker og karakteristiske ansiktstrekk.

Forekomst

Rundt tre prosent av alle nyfødte har et strukturelt utviklingsavvik som har noe mer enn rent kosmetisk betydning. De hyppigst forekommende medfødte strukturelle utviklingsavvikene er de såkalte nevralrørsdefektene, ryggmargsbrokk (myelomeningocele) eller manglede hjerneutvikling (anencephali), pylorusstenose (trang utgang fra magesekken), klumpfot og leppe- eller ganespalte.

Forekomsten av nye tilfeller (insidensen) er ofte omtrent én av tusen, men uttrykkes gjerne per 10 000 nyfødte.

Diagnostikk

Mange strukturelle utviklingsavvik oppdages ved ultralydundersøkelse i svangerskapet eller i nyfødtperioden. Små utviklingsavvik sees ofte ikke, særlig ikke tidlig i svangerskapet. Noen utviklingsavvik påvirker livskvaliteten lite; for eksempel kan man leve godt med bare én nyre. Likevel vil påvisning av ett utviklingsavvik ofte føre til videre undersøkelser for å utelukke flere avvik.

Behandling

Enkelte medfødte strukturelle utviklingsavvik kan og bør behandles kirurgisk, slik som alvorlige hjertefeil, åpent ryggmargsbrokk, tranghet og spalter.

Forebygging

På begynnelsen av 1990-tallet oppdaget forskere at dersom den gravide tok høye doser med B-vitaminet folat den første tredjedelen av svangerskapet, kunne mer enn to tredjedeler av tilfellene med de strukturelle utviklingsavvikene, ryggmargsbrokk eller manglende hjerneutvikling, forebygges. Folat hadde også en viss forebyggende effekt på ganespalte.

Denne oppdagelsen ble etterfulgt av mange store forskningsstudier for å finne ut om foreldre eller barn med slike utviklingsavvik har visse genetiske varianter i folatstoffskiftet. Noen sikker sammenheng ble ikke funnet. Da mengden folat som ble brukt i forskningsstudien tilsvarte temmelig store porsjoner med folatholdig mat, slik som brokkoli og appelsinjuice, ble det konkludert med at alle kvinner som planlegger å bli gravide helst bør ta 400 milligram folsyre i tablettform de første tolv ukene. Kvinner som allerede har fått et barn med ryggmargsbrokk eller manglende hjerneutvikling anbefales å ta en høyere dose.

B-vitaminet folat er vannløselig, og høye doser er ufarlig da det raskt skilles ut gjennom nyrene. Fra 1983 inngår vaksine mot røde hunder i MMR-vaksinen i det norske barnevaksinasjonsprogrammet. Det tilbys en dose til spedbarn og en dose ved 13-årsalder. Også voksne, seronegative kvinner som planlegger graviditet kan vaksineres, men fordi vaksinen inneholder levende virus, skal den ikke gis i svangerskapet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg