Skjelettet er kroppens bærende rammeverk av knokler. De fleste dyr har en eller annen form for skjelett. Mange virvelløse dyr har et ytre skjelett i form av et hardt skall (ektoskjelett), mens virveldyrene har et indre skjelett av brusk eller ben (endoskjelett).

Vi skiller mellom forskjellige benformer:

  • lange knokler (ekstremitetenes rørknokler)
  • korte knokler (i hånd- og fotrot)
  • flate knokler (i bekken, ribben, brystben og hodeskalle)
  • uregelmessige knokler (i skallen, ryggsøylen og bekkenet)
  • luftfylte knokler (i skallens ørebensknuter og bihulene)

Hos mennesket består skjelettet av benvev, som i alt danner omtrent 206 enkeltknokler (det finnes normalvarianter). Man kan dele skjelettet inn i:

I tillegg kommer et variabelt antall sesamben.

Knoklene er forbundet med hverandre i ledd. Ekte ledd muliggjør bevegelse mellom to og to knokler, som for eksempel kneleddet. Uekte ledd binder sammen knokler ved hjelp av brusk eller bindevev, og som derfor ikke kan beveges, som for eksempel forbindelsene mellom de enkelte skallebena.

Skjelettet utvikles i fosterlivet fra det mellomste kimbladet (mesoderm). Det begynner ved at mesodermale celler endrer karakter og samler seg parvis i grupper på hver side av fosterets ryggstreng (notochord) eller "midtakse" ved begynnelsen av fjerde fosteruke. De første parene dannes i halsregionen, og snart har det utviklet seg omtrent 35 par fra halsen og nedover. Det er den innerste delen av hver cellegruppe som gir opphavet til skjelettet, mens de ytre delene danner muskulatur og bindevev.

Størstedelen av skjelettet er på fosterstadiet dannet av hyalin brusk, som gradvis omdannes til ben i løpet av barne- og ungdomsårene (forbening).

I tiden frem til puberteten kan man ikke se noen tydelige morfologiske kjønnsforskjeller (dimorfisme) mellom skjelettene til gutter og jenter. I voksen alder er mannens skjelett som regel tyngre og med mer markerte muskelfester enn kvinnens skjelett. Vekten er henholdsvis omtrent 10 kg og 6–7 kg. Med alderen vil skjelettvekten avta, forholdsvis mer hos kvinner enn hos menn.

Skjelettet gjør mennesket i stand til å stå oppreist og utføre en rekke funksjoner og aktiviteter, samtidig som det beskytter livsviktige organer og bløtdeler inne i kroppen. Det er videre feste for skjelettmuskulaturen, og er dessuten menneskets viktigste lager av kalsiumsalter. I knoklenes indre (benmarg) produseres det røde og hvite blodceller.

Skjelettsykdommer er sykdomsprosesser som er mer eller mindre særegne for skjelettet. Til disse hører først og fremst slitasjetilstander (artroser) og betennelser som knokkelinfeksjoner og revmatiske sykdommer. Knokkelsvulster og vekstforstyrrelser som akromegali, kjempevekst og veksthemning regnes også som skjelettsykdommer. Skjelettets vekst styres av hormoner fra hypofysen, men er også påvirket av den belastningen det utsettes for.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.