Skjelett, kroppens bærende rammeverk av knokler. De fleste dyr har en eller annen form for skjelett. Mange virvelløse dyr har et ytre skjelett i form av et skall, mens virveldyrene (vertebrater) har et indre skjelett av brusk eller ben.

Hos mennesket består skjelettet av benvev, som i alt danner ca. 206 enkeltknokler (det finnes normalvarianter). Man kan dele skjelettet inn i hodets skjelett med 29 knokler (se hodeskallen), ryggsøylen med 24 knokler, de 24 ribbena samt brystbenet, bekkenet med 4 knokler, armene (overekstremitetene) med 64 knokler (se arm) og bena (underekstremitetene) med 60 knokler (se benet). I tillegg kommer et variabelt antall sesamben.

Størstedelen av skjelettet er på fosterstadiet dannet av hyalin brusk, som gradvis omdannes til ben i løpet av barne- og ungdomsårene (se forbening). I tiden frem til puberteten kan man ikke se noen tydelige morfologiske kjønnsforskjeller (dimorfisme) mellom skjelettene til gutter og jenter. I voksen alder er mannens skjelett som regel tyngre og med mer markerte muskelfester enn kvinnens skjelett; vekten er henholdsvis ca. 10 kg og 6–7 kg. Med alderen vil skjelettvekten avta, forholdsvis mer hos kvinner enn hos menn. Se også knokkel.

Skjelettet gjør mennesket i stand til å stå oppreist og utføre en rekke funksjoner og aktiviteter, samtidig som det beskytter livsviktige organer og bløtdeler inne i kroppen. Det er videre feste for skjelettmuskulaturen, og er dessuten menneskets viktigste lager av kalsiumsalter. I knoklenes indre (se benmarg) produseres det røde og hvite blodceller.

Skjelettsykdommer er sykdomsprosesser som er mer eller mindre særegne for skjelettet. Til disse hører først og fremst slitasjetilstander (artroser) og betennelser (knokkelinfeksjoner, revmatiske sykdommer), men også svulstdannelser (knokkelsvulster) og vekstforstyrrelser (akromegali, kjempevekst, veksthemning). Skjelettets vekst styres av hormoner fra hypofysen, men er også påvirket av den belastningen det utsettes for. Se også benbrudd, osteomalasi, osteopati, osteoporose.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.