Dette er den vanligste typen (70–80 prosent). Spastisk kraftnedsettelse er det vanligste funnet. Musklene er preget av kraftsvikt og styringssvikt, og har unormalt høy muskelspenning slik at de blir stramme og harde (spastiske). Dette kan ramme ulike deler av kroppen.
Ved spastisk diplegi er kraftsvikten med spastisitet mest uttalt i beina, men som regel er også armene og hendene påvirket i større eller mindre grad. Dette er det vanligste tegnet ved cerebral parese. Spastisk diplegi finnes særlig hos for tidlig fødte barn, og hos barn der mødrene har hatt komplikasjoner under graviditeten.
Spastisk hemiplegi er halvsidig kraftsvikt med spastisitet. Halvsidig betyr at armen og beinet på enten venstre eller høyre side er rammet. Denne typen cerebral parese forekommer spesielt etter ensidige hjerneblødninger. Hver hjernehalvdel styrer musklene på motsatt kroppsside. Derfor vil en som er svak på høyre side, ha hjerneskade i venstre hjernehalvdel. Hjernemisdannelse og infeksjon i spedbarnsalderen kan også være årsak til hemiplegi.
Spastisk tetraplegi betyr at begge armene og begge beina er påvirket. Armene er påvirket i minst like stor grad som beina. De vanligste årsakene er fødselskomplikasjoner med dobbeltsidig hjerneblødning eller stor oksygenmangel. Dette er den alvorligste formen for cerebral parese, og hjerneskaden er ofte så stor at det ikke bare er motorikken som er rammet. Det vil som oftest også finnes andre symptomer, som epilepsi, synsforstyrrelser og kognitive vansker. Noen steder kalles dette spastisk kvadriplegi istedenfor spastisk tetraplegi.
Både ved diplegi, hemiplegi og tetraplegi er spastisitet det dominerende symptomet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.